NEST SISTE INNLEGG

Her kommer da NEST siste innlegg p denne bloggen, nesten en mned for sent. Husker selv hvor skuffet jeg ble da de som blogget om utveksling ikke skrev et siste avsluttende innlegg. Skrev et p flyet som jeg poster her, ogs avslutter jeg med hvordan situasjonen er N, en mnd etter at jeg kom hjem! (kommer litt senere). Unnskyld til alle mine fans (hehe).

Hei!

Til alle trofaste lesere som har fulgt meg gjennom dette ret, fler jeg at det er min plikt avslutte mitt utvekslingsr med et oppsummerende innlegg.

Det er vanskelig skrive dette innlegget uten at det blir banalt, men det fr s vre.

I skrivende stund sitter jeg p flyet p vei til min layover p New Ark airport. Vi gjorde kort prosess p flyplassen, jeg har holdt denne dagen veldig p avstand, og jeg var aldeles ikke klar for noe breakdown p terminalen. Jeg regner med at det melder seg om ikke s altfor lenge.

Den 17.August 2013 landet jeg i Denver, Colorado. Uvitende, nervs og spent p hva de neste 10 mnd hadde i vente for meg. Lite visste jeg at dette kom til bli de mest utfordrende, spennende, fantastiske og minnerike 10 mnedene i mitt liv, og at jeg kom til dra fra en vertsfamilie jeg ser p som min egen.

Jeg vet at de fleste som drar p utveksling sitter igjen med et helt utrolig r, men jeg er allikevel overbevist om at mitt r har vrt hakket bedre enn gjennomsnittet. Ikke ndvendigvis fordi jeg har vrt p s innmari mange fester eller ftt tonnevis med venner, nei, det tok faktisk ganske lang tid for meg f venner og jeg dro ikke p fester fr de to siste mnedene. For meg har det handlet om ?go with the flow?, og hva enn som ligger planlagt for meg. Jeg har brukt mye tid med familien min, og har elsket hvert eneste sekund sammen med de, vi har reist over hele USA, gjort hva familier gjr og jeg har flt meg s trygg, ivaretatt og hjemme. n ting er hvor spesielt dette har vrt for meg, og man glemmer litt rart dette ogs m vre for en vertsfamilie. Jeg blir s rrt nr jeg ser tilbake p hvor snille, tolerante, tlmodige, godhjertete, hjelpsomme, og omtenksomme min vertsfamilie har vrt, det viser en s stor godhet at man kan lure p om det i det heletatt er normalt.

?Don?t cry because it?s over, smile because it happened? det er s innmari sant, men litt vanskelig akseptere innimellom.

ret mitt er over, en opplevelse som for alltid vil st som en milepl i livet mitt. Jeg er s takknemlig for alt det jeg ftt muligheten til vre en del av. Dette har uten tvil vrt det aller beste ret i mitt liv.







ET SKRITT NRMERE..

Og vips s er det 40 dager til jeg lander i Oslo.. tiden etter jul har bare gtt f forferdelig fort og det er s mye blandede flelser.

P mandag var det uniform-check-in p fotballen. Sesongen er over, draktene skal inn og det er ikke lenger trening etter skolen. Det var rett og slett veldig mye vanskeligere enn jeg hadde tenkt det skulle bli. Da skjnner man virkelig at det nrmer seg slutten.

f spille fotball for MVHS har vrt det man p godt amerikansk ville kalt en "blessing". Jeg kan ikke beskrive hvor mye det har betydd for meg, hvor mye det har hjulpet meg og hvor mye glede det har gitt meg. Det er ikke det spille fotball i seg selv som har vrt det viktige her, men det f vre en del av det fellesskapet (ja, jeg vet det er cheezy, men det er fakta). Jeg var s redd for at jeg skulle falle utenfor, bli "hun norske utvekslingsstudenten" hun som bare er der. Slik ble det alts ikke, snarere tvert imot, jeg har blitt en del av "gjengen", en del av de. Dere aner ikke hvor god flelse det har vrt, en flelse av skikkelig suksess rett og slett. Jeg har ftt bestevenner gjennom fotballen, blitt kjent med jentene jeg til begynne med var redd for. Og n er det over, et stort og viktig kapittel dette ret.

Alle vil beske meg i Norge, sprs om det blir noe av da, hehe. De skal ihvertfall vite at jeg str med pne armer og tak over hodet dersom de faktisk kommer. Det viktigste er vel at jeg kommer tilbake p besk, noe som garantert kommer til skje fr eller senere.

S til alle dere som skal reise p utveksling etter sommeren, det delta i en skolesport er kanskje den beste avgjrelsen du kommer til ta. Det gir deg s fantastisk mye glede!!

Blir nesten lit emosjonell her jeg, det er faktisk veldig trist. jaja- er noe som heter "don't cry because it's over, but smile because it happened", veldig sant - fr bare ta godt vare p alle minnene fra sesongen.

Dagen jeg fikk drakten, veldig stas f spille med varsity!


frste lagbilde og frste kamp, knuste Estes park 4-1! (var omtrent eneste kampen vi vant ogs da hehe) fortsatt litt nytt og skummelt for meg, var ikke veldig varm i trya her.



Frste team-dinner, med mine to beste venner; Taylor og Blanca <3


Team-dinner hos Tally <3 Fra venstre: Ashtonn, Kaylinn, Leigh, Kaylinn B, Mya, Mak, Amanda, Vera, Tay, Marinna og Kenzie <3


Frste borte-kamp, husker ikke stillingen men kan garantere at vi tapte kampen. lol


Alle vi som var skada, satt p sidelinjen denne kampen. Vrikket ankelen dagen fr og den var hovnet opp p strrelse med en baseball.(fo real)


Heia-gjengen; Kaylinn, Tay og meg :) Her koste vi oss med masse tepper og fulgte kampen (som vi tapte) fra sidelinjen!





Gettin' ready for praaaam! Hele laget (almost) dro fikset neglene sammen, skikkelig tacky acrylic-nails, men det hrer jo med p et amerikansk prom! snakker om team-bonding alts!


Kaylinn B og Mya. vi hadde sleepover og kjrte rund i nabolaget og stjal construction-cones (de oransje kjeglene med reflekser) som vi plasserte i innkjrselen til treneren. Mens vi dundret musikk i bilen, viste dem noen norske sanger, som de digget haha( jeg var DJ seff). Hadde det s gy den helgen!!




Gjr i stand goodie-bags for special olympics!


Eneste bilder fra special olympics jeg har p pc'n n. Veldig gy f vre med p! Et arrangement for utviklingshemmede high school-elever i Colorado. Forskjellige eventer, og medaljer til alle som deltar.

Bare en brkdel av fotballsesongen og en promille av disse 9 mnedene...s mye jeg har opplevd.

Vi snakkes!




A REAL AMERICAN PROM!

Heisann!

Regner med at det er fler som er nysgjerrige p hvordan det var vre med p et vaskeekte AMERICAN HIGH SCHOOL PROM!

Hadde jo date og hele pakka, s fikk oppleve alt av det man ser p film, og det inkluderte en hel haug av pinlige og kleine situasjoner. Som da daten kom hentet meg, alle bildene familiene vres tok, og i det hele tatt, haha. For ikke glemme det faktum at vi rett og slett ikke var en ekstremt heldig match. skal ikke g mer inn p det, men det var i aller hyeste grad en minnerik, interresant, og merkelig kveld som jeg aldri kommer til glemme, og som er er utrolig takknemlig for at jeg fikk delta p!

Var veldig morsomt for selve ballet var ddsbra!, det var liksom akkurat slik som du ser p film, bra musikk (gamle slagere som alle kan), lys, masse folk, og harry-vulgr amerikansk high-school dansing, bedre kjent som grinding.Eneste som var litt "skuffende" var kringen av prom royalty, p film er det s "big deal", mens her var det ingen som gadd flge med, pluss at de som vant prom queen and king, var skalte "band-freaks" s ingen syns det var s stas, haha.

Er ikke s forferdelig mye mer fortelle! tok dessverre ikke s mange bilder, de fleste er p kameraet til Taylor, skal se om hun kan sende over litt fler!













FOR DERE SOM IKKE ER P INSTA OF FACE

Prver oppdatere med bilder p sosiale medier s ofte jeg kan! Her tar man bilder ALLTID!!! S for dere som ikke flger meg der - her har dere noen bilder

Taylor og Blanca, mine beste venner her??????

Den poseringen der er obligatorisk hvis man gr p highschool, du slipper ikke unna, hehe




TANKER VOL. III

Hei dere!

Vet ikke helt om det er vits beklage for elendig oppdatering, jeg kommer uansett ikke til blogge s forferdelig mye mer.

Jeg er s utrolig lykkelig fortiden, og samtidig litt trist og lei meg. Det som skal skje snart, begynner virkelig g opp for meg. Hjemreise nrmer seg.

Jeg skrev om dette for en liten stund siden, men siden da har enda flere dager gtt, og mye skjedd. Det er rart hvor mye som har forandret seg etter julen og spesielt etter at jeg startet p fotball. Vennene mine er ikke lengre bare venner, men ordentlig gode venner, som jeg klarer vre meg selv med ha det fantastisk fint sammen med. Jeg trives s utrolig godt her, alt er liksom som det skal vre.

Hvorfor m det skje akkurat n? To mneder fr jeg drar hjem igjen.

Ligger mye vken om natta fortiden, tenker tilbake p de frste mnedene mine her - tenker tilbake p sommeren, alle forventningene, drmmene. Det var en s utrolig fin tid. Og n sitter jeg her, p rommet mitt, i mitt 2. hjem, hos den 2. familien min - og det er bare 60 dager til jeg drar fra alt sammen igjen.

Det har vrt en gradvis opptur hele veien, og n fler jeg at jeg har ndd toppen. Endelig.

Man skal liksom "live in the moment", jeg prver s godt jeg bare kan, men tiden er snart inne for pakke kofferten vende hjemover. Det blir godt se alle igjen, men jeg dro fra noe jeg visste jeg kom tilbake til. Denne gangen drar jeg fra noe jeg ikke kommer tilbake til. S det er ikke den skrekk-blandede fryden jeg fler som da jeg dro fra Norge, men heller en avskjed jeg gruer meg til, for jeg vet at uansett om jeg kommer tilbake, s vil det aldri bli det samme som n. "Are you excited to go home?" spr folk meg. Ja. Men ikke like mye som jeg gruer meg til forlate USA. Det skal jammenmeg bli tft. Det er s mye flelser i sving fortiden, men helt andre flelser enn for noen mneder siden da jeg flte meg ensom og skuffet. Det er det som er s rart og fint og samtidig litt frustrerende.

Er i et lite emosjonelt corner her jeg sitter i mrket med akustisk musikk, tanker og et tastatur. Men dere som leser m nesten bare holde ut med de litt mer dype innleggene, kun noen f til n, fr jeg takker for meg:)

Ellers s gr livet. Gjr mye gy fortiden, og har fortsatt mye gy i vente fr jeg drar hjem. Merker at jeg "isolerer" meg mer og mer fra dere hjemme fortiden. Er ikke meningen, men dette er liksom min lille verden, og selvom jeg forteller, s vet dere s lite allikavel. Vil bare nyte det jeg har igjen, ikke stresse for mye med holde alle hjemme oppdatert. Gjre mine ting.

Hper vi snakkes om ikke s alt for lenge :)




CALIFORNIA

Hejja!

I skrivende stund sitter jeg i en nydelig hytte oppe i fjellet et sted (nr Keystone og Vail) dro hjemmefra grytidlig idag og har sttt i bakken hele dagen, fantastisk gy st p ski igjen, er jo nesten en skam at jeg ikke har vrt mer enn 5 ganger i bakken p 8 mnd, bor jo tross alt i COLORADO!!

Denne uken har det vrt skalt "springbreak" sier seg selv, bare en en ferieuke p vren, ingen spesiell hytid eller anledning s vidt jeg vet:) var der fra mandag-fredag og vi koste oss i forskjellige fornyelsesparker, bla. Disneyland:) blir andre gangen min i California under dette oppholdet, p den helt andre siden - nemlig Los Angeles, er ganske gy ha vrt der! Kan hvertfall si at Santa Monica og Venice beach s akkurat ut som det gjr p film! Her har dere noen shots

Helt obligatorisk med snne rer da

Tegnet denne hehe

Er s innmari lite blogge om fortiden. Er akkurat 50 dager til modern og fadern kommer og jeg gleder meg s ubeskrivelig mye til sj dei!! Har en fin tid i vente n, men stay tuned, det kommer fler innlegg:)




SOME PICS

Mye skjer, s istedet for skrive ned alt viser jeg dere litt bilder fra den siste tiden:)

Fotballentar jo veldig mye tid n, s blir ikke tid til s mye annet! Denne uka har jeg TRE kamper, tror jeg dvver snart, jaja kommer hvertfall i form da ;-))))




MINE TANKER FORTIDEN

Hei alle dere!

Da var det p tide med et skikkelig innlegg igjen! Holde dere litt oppdatert p hva som svirrer rundt oppe i topplokket mitt fortiden.

Ganske nyaktig 3 mneder til jeg lander i Oslo igjen. Over et halvt r er gtt, -borte fra familie, venner og p sett og vis ogs deler av livet mitt. Jeg fler p en mte at jeg har s god tid her, det er fortsatt mye jeg skal se oppleve, men p den andre siden er det ikke til unng at hjemreise nrmer seg med stormskritt.

Flelsesmessig virker det som jeg har vrt innom alle flelser registrert i en menneskekropp. Og av en eller annen merkelig grunn har hodet mitt funnet ut at savnet etter Norge og alle hjemme skulle bli litt ekstra tungt akkurat n i slutten. Livet n er enda bedre enn det noen gang har vrt her borte, s jeg skjnner ikke helt hvorfor det skjer, men jeg tror kanskje det har sammenheng med at jeg mentalt begynner forberede meg p at det er over ? vennene mine snakker om graduation og college, neste skoler planlegges, ?tiden begynner bli knapp med tanke p forbedre karakterene, for n er det kun 8 uker igjen p skolen?, fotballsesongen virker som den er over fr den i det hele tatt har begynt. Alle er klare for sommeren, alle er klare til bli ferdige med dette skoleret, ta fatt p et nytt et. Alle unntatt meg. Jeg vil s gjerne bli her, jeg fler det er s mye ugjort, s mye mer lre, utforske og oppleve. Samtidig er jeg klar for komme hjem ogs det er bare det faktum at ting gr mot slutten her i Colorado som er s tung ta innover seg.

Det er vanskelig f fram et godt poeng i et innlegg som dette, for det er s innmari mye jeg har lyst til f ned p papir, jeg vet bare ikke hvor jeg skal starte ? eller hvordan jeg skal sette ord p alt.

Jeg prver bare nyte de siste mnedene mine alt jeg kan! Jeg har fortsatt utrolig mye gy i vente, og jeg er s takknemlig for alt jeg har ftt opplevd, og fortsatt skal oppleve!

Holder dere oppdatert! J




ENDELIG SVAR

Hei dere!

Har vrt total trketid her det siste. Beklager det, men livet er rett og slett veldig hektisk n. Jeg klarte komme med p varsity soccer laget (yey!) s jeg har trening hver eneste dag, og masse kamper! Er veldig gy og veldig slitsomt, ogs er det veldig annderledes fra slik jeg har spilt fotball i Norge. Alt er s serist her og alt handler om vinne, s det er mye taktikk-preik og furting nr man ikke vinner. jaja, har kamp imorgen - hadde vrt gy vinne da, men jeg spiller fotball for ha det gy, og ikke ndvendigvis for g videre til state. (ikke at vi gjr det uansett da).

Her har dere i alle fall svar p sprsmlsrunden! ble noen sprsml og hper jeg har svart utfyllende nok, hvis det er noen uklarheter er det bare sprre mer!

GOD HELG!

Snn praktisk, hvordan gjr du det med mobil og abonnement? Jeg har kontantkort her nede, fungerer helt utmerket! Er ikke veldig teknisk anlagt nr det kommer til mobil, abonnement og alt det, men jeg mtte ?lse opp? mobilen min, s den ikke lenger var sperret ? min mobil hadde jeg med fra Norge, men om du uansett skal kjpe en ny er det nok like greit kjpe den her i USA, s sparer man litt penger ogsJ Tok litt tid akkurat det der, men var veldig enkelt nr jeg frst fant ut av det! Betaler forresten 60$ i mnd for ubegrenset sms og ringeminutter + VELDIG mye 4G (husker ikke hvor mye), men som jeg aldri klarer bruke helt opp. Blir alts i underkant av 360kr i mnd, og med kontantkort slipper du bekymre deg for bindingstid og sjokk-regninger.

Hva savner du mest med Norge og hva savner du minst?Hm, dette sprsmlet tror jeg alle amerikanere har spurt meg om, og jeg kommer liksom aldri opp med noe spesielt jeg savner, men nr jeg frst tenker meg om s er det jo s mye; sett bort ifra venner og familien min, s tror jeg det jeg savner aller mest er selvstendigheten min ? uavhengigheten. Si hva dere vil om Ruter, men dven som jeg savner proppfulle busser, forsinkede T-baner, og grinete bussjfrer. Bare det at jeg har friheten til komme meg dit jeg vil, nr jeg vil er virkelig noe vi i Oslo tar for gitt alts. N har jeg verdens aller beste vertsforeldre som alltid stiller opp og kjrer meg dit jeg skal, men det er fortsatt noe med den friheten offentlig transport gir! Og spess nr man ikke kan kjre bil. Ellers savner jeg dun-dyne (!!) hjemmelaget fiskesuppe, skummetmelk (norsk melk generelt, hakke hatt et eneste glass melk p 7 mneder!) EPLE OLDEN!!! Mammas brd, katten min, Bogstadveien og Majorstua, Joker, snakke norsk. Hva jeg savner minst (eller hva jeg liker bedre med USA): Norsk skole ? spr du meg er amerikansk skolesystem s uendelig mye mer effektivt, strukturert og lrerikt, karakterer og standpunkt er s mye mer logisk her, og de legger mer opp til at alle kan lykkes, selv om du gjorde det drlig p en prve. Du blir mye tettere fulgt opp, og i det hele tatt s kan ikke Fagerborg og Mountain View sammenliknes. Savner heller ikke norsk kjedelig klesstil, den er veldig tasteful og classy, men det er s lite variasjon ? her gr folk mye mer med hva de fler seg komfortable i, uavhengig pris og merke.

Er du lykkelig? Ja det vil jeg si at jeg er! For meg er lykke sm korte yeblikk med en intens lykkeflelse, og de har jeg veldig ofte her borte!

Fler du et press p vre lykkelig? Fler absolutt et press p ha det bra ja. vre lykkelig vet jeg ikke om jeg fler et direkte press p, men opplever at folk har en slags forventning til at ret skal bli en mega-suksess, en dans p roser, og en eneste stor opptur. Et veldig godt tips jeg kan gi dere er derfor holde jevnlig kontakt med andre utvekslingsstudenter dersom du ikke har noen venner som drar. Disse er de eneste som virkelig forstr hvordan virkeligheten som utvekslingsstudent er, og jeg har snakket mye mer med disse enn vennene mine som fortsatt er i Norge under oppholdet.

Har du drokket under turen? Nei, det er ikke lov.

Hvorfor skal du ta 2.videregende om igjen? Hvis du blar litt nedover p bloggen har jeg svart p dette ;)

Hva spiser du, fler du at du har gtt opp vi vekt? Tro det eller ei folkens, men jeg har ikke gtt opp i vekt! Er faktisk veldig stolt av meg selv der. Var veldig oppmerksom p at det lett kunne skje, og valgte derfor gjre noen sm tiltak for hindre vektkning. Har hatt som regel ikke drikke noe brus ? til sammen under hele oppholdet har jeg hatt under 10 brus. Etter nyttr har jeg ikke drukket noe! Jeg prver kun spise godteri/is i helgene. Noe man ogs m vite er at hovedretter i USA tilsvarer det doble (triple) av en hovedrett i Norge, og en forrett i USA tilsvarer en hovedrett i Norge, derfor pleier jeg ogs bestille en skalt ?starter? som hovedrett, fordi det er mer enn nok mat til en hel middag. Andre gode tips for dere som er bekymret for g opp i vekt er velge sunnere alternativer om du har det ? unng nringsfattige kalorier som hvitt brd, french fries og tortillas laget av hvetemel. Husk at en salat ikke ndvendigvis blir noe sunnere enn en burger dersom den er druknet i dressing. Lag din egen matpakke som du tar med p skolen ? med gresk yoghurt, mini gulertter, frukt osv (skolekantinene har som oftest ikke det sunneste utvalget) Bare vend deg til drikke vann ? husk at jo mindre brus/juice du drikker jo mindre craver du det. Ogs er det jo viktig holde seg i aktivitet!! Selv om ikke P.E (gym) er obligatorisk for oss utvekslingselever, er det en veldig bra mte komme i ukentlig aktivitet p. Jeg valgte P.E begge semestrene + at jeg spiller soccer hver eneste dag n, s jeg trener ekstremt mye mer enn hva jeg gjorde hjemme. I det hele tatt dere ? det er veldig mye man kan gjre for unng vektkning, det er veldig mye usunn mat her, men ogs mye gode, sunne alternativer i butikkene, s om familien din ikke spiser sunt (mine gjr heldigvis det) ser jeg ikke noe i veien for bruke egne penger p grovbrd og grnnsaker dersom det er viktig for deg. Bruk fantasien og viljestyrken din, s er det ikke noe stort problem skal du se!!

Hvilke fag har du? Forrige semester hadde jeg: English, Modern America, Team sports (P.E), Geometry, Spanish, Genetics og Psychology ? dette semesteret har jeg: Geomerty, Modern America, Net sports, Sociology, Speech, Creative writing, English og Health.

Hvordan kommer du deg til skolen? Har verdens aller beste vertsmor som er s snill kjre meg til skolen hver dag J

Nr kommer du hjem? Har hjemreisedato 17.juni ? lader p Gardermoen tidlig den 18.




SPRSMLSRUNDE

Lengesiden sist n! Er det noe dere lurer p? Sprr meg og jeg skal prve svare s rlig og godt jeg bare kan:)




NEW ORLEANS

Hola!

Igr kom jeg hjem etter tre herlige dager i New Orleans. En utrolig fin by, som er heeelt annderledes fra alle stedene jeg har beskt s langt!
Louisiana er en av de eldste delstatene i USA, og er kjent for slavekulturen p 1800-tallet (ble avskaffet under the civil war). P lrdag var vi derfor rundt beskte plantasjer som tilhrte rike hvite familier, hvor sukker, tobakk og bomull ble produsert og dyrket frem av afrikanske slaver. Veldig spennende lre om dette, og ikke minst f se hvilke palass disse hvite plantasje-eierne bodde i med deres familier, og hvordan de levde for over 100 r siden.
En annen ting som er vel verdt nevne med denne turen er fenomenet Mardi Gras. Er ikke helt sikkert p hvor eller hvorfor denne tradisjonen oppstod, men den har blitt feiret her i New Orleans i en rrekke og strekker seg over to uker hver februar/mars. Kort sagt er dette parader nedover en avsperret gate i sentrum og folk gr mann av huse for f med seg dette. Det er store vogner med utkledde menn og damer i som kaster ut sm gaver og kjeder og som det er om gjre knabbe til seg. Etter dette (forsvidt hele dgnet) er det duket for party p Burbon street (New Orleans er en av f byer i USA som tillater deg drikke alkohol i offentlighet, dvs utenfor resturanter og barer, du kan spasere nedover gata med en l i hnda og ingen hever s mye som et yenbryn). Her blir det nesten umulig beskrive hva som foregr, ord strekker ikke til. Det er alts noe av det mest rlpete og usmakelige jeg noensinne har vrt med p. Russetiden blekner totalt. Er s absolutt ikke en picky type nr det kommer til snt, for jeg kan se morroa i det meste, men fysren - var et av de yeblikkene i livet hvor du bare mister troen p mennesket, hvor man rett og slett skammer seg over tilhre denne arten. Er jo selvflgelig veldig fascinerende ogs da, og bortsett fra en nrmest traumatiserende opplevelse er jeg like hel, utrolig nok. Ellers var turen helt fantastisk fin og morsom, absolutt en av de beste helgene s langt, med en helt herlig gjeng!!

Endte opp med trippel s mange perlekjeder som dette, nakken verka

Plantasjen Oak Alley. Er den ikke vakker? Funfact: Beyonces musikkvideo Deja Vu ble spillt inn her!:)

Alle kjpte like tskjorter!!

Tok ikke s mange bilder dessverre!:( p torsdag drar jeg til Missouri p country-konsert!! Fikk det i julegave av vertsssknene mine, s jeg gleder meg helt villt :D
Busygirl!!




NYC!

Hei dere!

Har akkuratt kommet tilbake etter en langhelg i New Jersey/New York City.
Har holdt det hemmelig en stund n, men i helgen dro jeg alts opp til NYC med vertsfamilien for overraske bestevennen min fra Norge som var der p ferie. Var helt tilfeldig at jeg skulle dit samtidig, s jeg fant ut at jeg ville overraske henne:) ble et trevtt gjensyn, utrolig hyggelig f vre sammen igjen. Vi fikk ogs vrt eget hotellrom for natten og koste oss med kinesisk take-away og pratet til langt p natt. Mye catche opp p nr man ikke har sett hverandre p nyaktig et halvt r.

Bare minutter etter at vi mttes :')

Klein modell p sephora som syntes det var lttis lage "bunny-ears"...................

Nye nike's :)

En helg jeg aldri kommer til glemme, verdens beste jente i verdens nest beste by (oslo er #1)




BEING "THAT NEW GIRL"

Hei dere!

Er liksom ikke s forferdelig mye blogge om fortiden, men det skal bli veldig gy dele bildene mine n som jeg skal s mye ut reise fremover!

Ting gr bare s utrolig bra her fortiden! har ftt veldig mange nye venner i det siste, bde gutter og jenter! Vet ikke helt hva det kommer av jeg alts, det er snn "hey Camilla" overalt n, veldig gy. Familien gr det kun oppover med (i den grad det er mulig g mer oppover enn hva det allerede har gjort, isfall har vi ndd den toppen forlengst!) Jeg m virkelig ha skutt gullfuglen der. Det er bare absolutt ingenting som krasjer mellom oss, vi er rett og slett perfect match, og jeg er s innmari glad i de <3

Er et tema jeg har tenkt ta opp med dere. Igjen, dette er kun hvordan jeg opplever dette, og det varierer helt fra person til person, selvom jeg tror akkuratt dette er noe fler vil kjenne seg igjen i: Det glir nok litt innunder temaer jeg har skrevet om tidligere, men synes allikavel det er et viktig tema, som egentlig alle burde vre klar over; Dette med vre "hun nye jenta" og alt det mtte innebre (den nye gutten ogs for den saks skyld)

Idag er det HELT nyaktig et halvt r siden jeg dro fra Oslo og vendte nesa mot Colorado. Jeg skrev et innlegg om dette med f seg de virkelig gode vennene her nede, og at det har vrt en utfordring, ihvertfall for meg. Men det er alts noe med dette vre "den nye jenta", det er en helt ny rolle jeg har mttet tre inn i. Noen av dere har sikkert opplevd det mtte bytte skole, eller flytte til en ny by, plutselig har du ikke det trygge nettverket rundt deg lengre, og det fles som om starte helt om igjen. Jeg har aldri mttet g igjennom dette, fr n. Jeg er fdt og oppvokst i Oslo, har flyttet n gang i livet, og da var jeg 4 r, s det tells p en mte ikke helt. Helt fra jeg startet i 1.klasse som 6-ring, og frem til mitt frste r p videregende har jeg alltid hatt vennene mine rundt meg - om vi ikke ndvendigvis har gtt i samme klasse hele veien, s har jeg bare alltid hatt de rundt meg, alltid hatt den trygge sirkelen min. vre s heldig som det jeg har vrt er det nok ikke s alt for mange som kan skryte p seg. Med andre ord; jeg har aldri vrt "hun nye jenta"-fr n.

ha et trygt nettverk rundt meg har gjort meg trygg p meg selv. Man fr nesten en boost av det, man fler seg s sterk p en mte. Det har derfor vrt den tffeste delen for meg. For plutselig str man der, bokstavelig talt p bar bakke, uten en eneste venn, og det er frst da man skjnner hvor liten og srbar man blir uten den trygge sirkelen rundt seg. Man blir direkte usikker p seg selv, og jeg skal love dere at denne selvtilliten min og den skalte "boosten" virkelig har ftt smake p en nrmest ikke-eksistens. Jeg har tenkt s mange ganger p hvordan bare EN av vennene mine fra Norge nok hadde endret veldig mye. Man tar denne "grunnmuren" s for gitt, og det er nesten fascinerende finne ut hva som skjer med en nr den plutselig ikke er der lengre. Av og til skulle jeg nske at de p skolen kunne blitt kjent med den ordentlige Camilla, ikke at jeg er en annen person her, men jeg er nok mye mer tilbakeholden og mindre utadvent enn det jeg skulle nske jeg var, selvom jeg merker at den dabber mer og mer av for hver dag som gr. Det er s mange ganger jeg skulle nske jeg bare kunne vre litt sjef igjen, men p den andre siden s er det en veldig god erfaring f. nettop dette med vre ny og ikke offisielt en del av de.

Jeg har trent med fotball-laget i godt over tre mneder n, og jeg kan med hnda p hjertet si at jeg klarer vre 100% meg selv der, jeg er blitt tatt inn i varmen, og for alvor blitt en del av laget. Jeg fr ofte beskjed om lede ann oppvarming osv, fordi jeg ikke er redd for ta ordet. Det er s fantastisk herlig. Den flelsen nr du bare vet du er deg selv. I dag kom en ny jente p trening, og det var som se meg selv de frste treningene jeg deltok p. Den "unnskyld-for-at-jeg-er-til"-holdningen, prver kjempehardt imponere, bli en del av gjengen. Flte nesten morsinstinktet (i den grad jeg har evnen til fle det) for denne jenta, og jeg vet n av erfaring at det man nsker er hre "come on! you can do this" "good job!".

S av alle tingene man lrer seg av dette tror jeg akkuratt denne m vre en av de mest verdifulle. Man trer inn i en ny rolle, og ser ting fra et helt nytt perspektiv. Et perspektiv jeg kanskje aldri hadde ftt se dersom jeg ikke hadde dratt, for da hadde jeg fortsatt hengt med den gode, gamle, trygge gjengen min. Og n vet jeg hvordan det fles ut komme utenifra.

Bare en liten tanke som har svirret rundt i hodet mitt og som jeg ville dele med dere!

KLEM!







UPDATE

Hallo!

Plutselig varre fredda igjen.

Idag har det vrt en ordentlig fin dag:) ingenting spesielt som skjedde, var bare veldig hyggelig dag p skolen, ogs har jeg det s innmari bra med jentene p fotball-treningen i tillegg til at selve treningen ogs gjr meg i godt humr, har aldri helt skjnt hva folk har pratet om nr de sier at trening gir deg energi, men det hjelper jammen meg p humr og alt som er, ogs er det jo selvflgelig veldig gy se forandringer ogs da:). Try-outs er rett rundt hjrnet og da gleder det klare 1.laget eller varsity som de kaller det. krsser fingra.

Dagene gr opp og ned absolutt hele tiden, men det er jo snn uansett hvor man er. Allikavel s ser jeg utrolig frem til dette siste halvret, tror det blir helt topp, ihvertfall har det vrt det s langt. Har savnet litt ekstra hjem i det siste, frste gangen jeg har flt p det, men n er det kun 4 mneder igjen som skal nytes til de grader og ikke kastes bort p tull, kommer til grine som en unge den dagen jeg drar, s vet ikke helt hva jeg tenker p, men 6 mneder borte fra mamma, pappa og sster er faktisk ikke bare-bare, dere. Da gjelder det komme seg ut, gjre ting. S n skal jeg masse ut reise, kan ikke rpe i detalj hvor jeg skal, men jeg gleder meg heeelt vanvittig:D just stay tuned folks!

Hm, ja - det var det for denne gangen, men n blir de mye bra innlegg til dere nr jeg skal ut reise :) er det noe dere lurer p forresten, s kommenter! jeg svarer! Har ftt endel sprsml om hva jeg mente med ta ret om igjen; Har tenkt mye p dette, men har igrunn vrt ganske sikker p at jeg lnsker g 2VGS om igjen nr jeg kommer hjem. Det er fag jeg nsker ta opp, i tillegg til at jeg har gtt glipp av mye pensum. Det har absolutt ingenting gjre med at dette er noe jeg m.Rett og slett mitt eget valg, for karakterene her borte gr veldig bra, jeg fler bare at det er den rette avgjrelsen for meg. Et skoler flyr avgrde og jeg er mye mer innstilt p bli ferdig meg videregende nr jeg er ferdig, istedet for mtte ta opp fag etterp. Er igunn ikke noe skolelei heller, som s mange andre, s jeg er fornyd med valget mitt!

Sprr hvis det er noe mer, jeg svarer med glede!

GOD KLEM! <3




CU BASKETBALLGAME

Idag var vi p basketkamp p CU i Boulder, (Colorado University) verdens aller, aller beste, hyggeligste gjeng var nok en gang samlet:-) er bare s glad i disse

Verdens fineste gjeng<3 (og CU vant kampen! Wohoo!) Imorgen er det superbowl!! Det blir helt knall, GO BRONCOS!!

N skal jeg p kino se wolf of wall street! Klem




PRV DETTE!

Hei dere!

Livet gr som normalt her i Colorado, ikke de store tingene som skjer, bortsett fra at the Broncos gikk videre til super-bowl finalen som gr av stabelen p lrdag, s er det fredelig og rolig her fortiden:) skal mye ut reise n fremover, skal fortelle mer om planene senere!

Uansett, s er det mye skole fortiden og jeg jobber hardt, s at the moment hat jeg straight A's og EN D i engelsk for et gruppeprosjekt partneren min glemte levere i tide, litt surt:(, men i hvertfall s snublet jeg ganske s tilfeldig over en app som kalles "headspace" dette er et 10-dagers meditasjons-kurs, kan du gjerne kalle det. Tar kun 10min hver dag, og det er alts s utrolig deilig og avslappende, og ikke minst rart hvor bra det faktisk fungerer! Jeg pleier gjre det nr jeg ligger i sengen og skal sove. Det er et lydklipp for hver dag (10 dager) og en mann som gir deg instrukser p hvor du skal legge fokus- det er s deilig bare glemme alt annet i 10 minutter, og man fler seg veldig avslappet og mindre stresset. Kan jo selvflgelig variere fra person til person, men jeg anbefaler alle som fler seg stresset til prve denne appen, jeg har hatt veldig godt utbytte av den ihvertfall!

Klem




SPEECH

Hei allesammen!

Har lenge tenkt p fortelle dere litt om skolen, og hvordan den p s mange mter er forskjellig fra skoler i Norge (hvertfall skolen jeg gikk p! :)), uansett s kan jeg gjerne skrive et litt mer utfyllende innlegg om det senere, om det er nske for det (det) :)

Timeplanen endres jo helt totalt fra 1.semester til 2. Da er det nye lrere, nye klasser, nye fag og ikke minst nye klasserom (tar virkelig eeevigheter vende seg til hvor man skal g) men nok om det! Du fr sette opp timeplanen selv, og kan velge mellom en rekke fag i tillegg til at enkelte er obligatoriske for 2 semestre, som matte, fremmedsprk og modern America. N som jeg er utvekslingsstudent og mest sannsynlig skal ta ret om igjen, kan jeg egentlig ta akkuratt de fagene jeg selv nsker, men jeg er da av den typen som syns historie og typiske skrive-klasser er morsomme, s timeplanen min bestr stort sett av de litt mer sprklige fagene, hvor du fr utviklet sprkferdigheter bde muntlig og skriftlig.

Det er allikavel n av klassene mine jeg syns er litt ekstra interressant og spennende, og som jeg rder alle fremtidige utvekslingsstudenter til ta (helst 2.semester, da du vil vre bedre i engelsk) og det er nemelig klassen speech.Kort oppsumert gr denne klassen ut p det lre seg snakke forran store forsamlinger, ve deg p hvordan du nr fram til et publikum, hvordan bruke kroppsprket riktig, tonefall, blikkontakt - alt som gjr deg til en god taler. Dette er en av mange klasser alle m ha for kunne f sitt diploma for graduation, rett og slett en veldig lrrerik klasse som absolutt alle hadde hatt godt av ha.

Allerede frste dag begynte de teste oss, og alle som n mtte opp p talerstolen og holde en tale i nyaktig ett minutt (uten stoppe), om et random tema lreren ga til oss; "Camilla, come up here and tell us why a smart person doesn't necessary have to be wise" .....eh. Dette var mer en warm-up, og en smakebit p hva vi har i vente, men p mandag derimot, fikk vi vr frste ordentlige oppgave, den var noks enkel og grei: write a speech about yourself, and something that has been a big part of your life. Kjedelig som jeg er, snakket jeg selvflgelig om Norge, og om hvorfor avgjrelsen jeg tok da jeg valgte dra p utveksling er og vil alltid vre enstor del av livet mitt. Et noks overfldig tema, men som allikavel ble mtt med stormende applaus. Folk startet i det sm; A big part of my life is cheerleading, a big part of my life is breathing (han hadde glemt, s da ble det knakende god improvisasjon) a big part of my life is fishing, ufattelig kjedelig hre p, men s har hun sikkert et stort behov for dele historien om da hun vrikket ankelen p cheer-trening. Da det var femtemann i klassen sin tur, tok det hele en br vending - temaet var hvordan det var vokse opp i et hjem med to rusmisbrukere som foreldre, forsterhjem og en far som banket opp mor. Var veldig spesielt hre en jente p min egen alder fortelle om en s grusom barndom, og hun gjorde det p en veldig usentimental mte, bare: my childhood sucked. Men det tok alts ikke slutt der, tror hun p mange mter "pnet en dr" for mange av de andre elevene, ved fortelle noe s personlig. Folk kom opp p talerstolen og fortale historier, den ene flere enn den andre; om depresjon, selvmordsforsk, selvmordstanker, en lillesster med kreft, en mor som hadde forlatt henne, en annen hadde funnet sin egen far hengt etter et selvmord, det vokse opp med mexicanske gangstere og frykte for livet hver eneste dag, en annen hadde vitnet sin egen lrer bli skutt og drept i en skolemassaker, flukten fra Mexico over til USA, en hadde mistet sine to bestevenner i selvmord, den andre kom til miste moren sin med kreft snart. Det var bare s utrolig mye trist, s mange skjebner. En av jentene knakk helt sammen, og grt og grt. Og vi i klassen ble sittende, nesten litt lamsltte - hva gjr man da? Ble veldig mye grting etterp, folk som hadde liknende historier skte trst hos andre i klassen, og det ble et eneste stort klemme/grte-korps ved pulten min, da hun jenta jeg sitter ved siden av var hun som begynte grte. Jeg blir jo selvflgelig litt beklemt jeg da, og vet liksom ikke helt hvor jeg skal gjre av meg, er veldig vanskelig identifisere seg med situasjoner man aldri har vrt borti selv. Men uansett, s var det en veldig ny og rar opplevelse - snt skjer ikke hjemme fler jeg, at man gjr seg spass srbar forran en relativt ny klasse, og bare deler det innerste indre. Selvom det var vanskelig for meg sette meg ordentlig inn i det, s gjorde det allikavel inntrykk p meg, hre om s mange historier, da fr man liksom et litt nytt syn p ting, jeg har det virkelig ikke s aller vrst.

Ville bare dele dette med dere, en veldig fremmed ting for meg ihvertfall, som aldri har ftt spass mange triste og heavy historier lempet i fanget. M bearbeide dette litt alts.

klem<3





EN LITEN SANNHET

HALLO ALLESAMMANS!

Det er et tema jeg har tenkt ta opp en stund n og som kanskje frst og fremst er nyttig for kommende utvekslingsstudenter, og muligens er det andre utvekslingsstudenter som kjenner seg igjen!

Og bare for gjre det klart nok en gang, s er dette slik jegopplever dette oppholdet, og det er ikke gitt at alle har det snn!

Etter ganske s nyaktig 5 mneder her borte i USA, har jeg ftt en unik mulighet til ta pulsen p amerikansk familieliv og ungdomskultur (hres ut som jeg skriver ingressen til en artikkel i Aftenposten). Uansett, s er det nok ikke mange andre enn nettopp oss utvekslingsstudenter som virkelig fr fle p hvordan det faktisk er leve et amerikansk familieliv, og ikke minst det g p en amerikansk high school. Det har gitt meg et enormt innblikk i hvor store kulturforskjellene kan bli innimellom, og hvor annderledes jeg opplever tenringer her borte, sammenliknet med dere hjemme i Norge.

Jeg har ikke lagt skjul p at det har vrt en utfordring f gode venner her borte, venner har jeg massevis av, men de virkelig gode vennene du bare kan lene deg tilbake med, snakke om fremtidsplaner med, le s du grter med, eller overnatte med uten at det trengs planlegging - de vennene vet jeg fortsatt ikke helt om jeg har ftt enda. Jeg blir tagget i bilder p instagram, hvor folk skriver om hvor miserabelt livet kommer til bli nr jeg drar, eller at jeg er #bestfriend #myeverything. Da sitter jeg som oftest igjen som et eneste stort sprsmlstegn for du har jo aldri spurt om vi skal finne p noe, du sier svidt HEI til meg i gangen, ogs orker du ikke tanken p at jeg skal dra? Det legges s mange planer hele veien, vi skal gjre ditt og datt, ogs er det ofte bare tomme ord. Jeg har bare akseptert at dette p mange mter er en del av den amerikanske kulturen, de er inkluderende og tar deg "inn", men de tar deg allikavel ikke helt inn. Det tok litt tid for meg bli vandt til denne mten omgs folk p min egen alder med, men nr du frst begynner lre deg kodene, s er det mye lettere holde et litt mer distansert forhold til vennene dine og derfor ikke bli s skuffet nr det viste seg at den filmen dere skulle g se egentlig bare var noe som ble sagt i forbifatren.

For meg bestr et vennskap av det gi og ta. Og nr man har kommet til det punktet at man kaller en personbestevenn, da ligger det mneder, om ikke r, med minner, opplevelser, og samtaler bak. Ikke at jeg skal belre dere om hvordan man bruker ordet "bestevenn" riktig, men dere skjnner vel tegninga. P den andre siden s prver jeg heller ikke si at du ikke kan knytte sterke bnd her borte heller, for det forholdet jeg har ftt til vertsfamilien gror sterkere og sterkere for hver eneste dag som gr, og jeg syns nesten det er litt rart tenke p hvor knyttet man kan bli til mennesker p spass kort tid.

S er det jo heller ikke til stikke under en stol at mye av ansvaret hviler p mine skuldre ogs. Jeg kunne nok ogs vrt enda litt mer fremp og imtekommende, men s er det igjen dette med hva jeg faktisk nsker bruke denne tiden min p. Er det f flest mulig venner, som det er dritkjedelig vre med? Eller vil jeg ha noen f gode som jeg genuint digger vre med? Personlig foretrekker jeg det siste, for ja, det er mange jenter jeg har vrt med, som blir sett p som de kule og populre, men som jeg bare har det s ufattelig lite fett med. Allikavel befinner jeg merkelig nok p et sted hvor jeg trives utrolig godt. Jeg er ikke knyttet til noen gjeng og fler derfor ikke noe ansvar i form av mtte henge med de samme til enhver tid, samtidig som jeg har mange venner - men, som igjen ikke akkuratt gr innunder "bestevenn"-kategorien. Det er kanskje noe av det beste med hele denne opplevelsen, det kunne innta en helt ny rolle; litt skummelt, utfordrende og spesielt, men mest av alt befriende-rett og slett.

S igjen, man lrer ta ting med en klype salt, innse at det er viktigere ting gjre nr mann er p utveksling enn finne sin soulmate. Livet i USA er helt fantastisk s lenge du lrer spille etter reglene, for en ting er sikkert, du kommer til f drssevis med venner, men kanskje ikke noen bestevenn<3

GOD KLEM TEL ALLE<3<3<3













RODEO

N er det p tide med et skikkelig innlegg.Er jo rett og slett bare ille at det skal g s lang tid mellom hver gang. Men dagene gr i ett her nede, og plutselig var det over en uke siden sist oppdatering. Har skjedd mye i det siste. Skolen er i gang for alvor, og det er igrunn veldig greit, er s mye tryggere p meg selv, og liker stort sett alle de nye klassene mine ogs, det er s rart hvordan alt bare gr seg sakte men sikkert til, bit for bit. Har noen veldig spennende klasser som jeg kan skrive om senere :)

Ellers tikker og gr livet som vanlig her borte i Colorado. Ikke de store tingene som skjer, men nr jeg ser tilbake p disse 5 mnedene som har fket unna s ser man hvordan det er de sm tingene som former opplevelsene og minnene man sitter igjen med. At jeg bare er halvveis er s rart, fler jeg har vrt borte en hel evighet allerede. Jeg m bare si igjen, til alle dere hjemme i Norge som starter i 2.vgs til hsten, om du har mulighet til oppleve et r i utlandet, s for all del gjr det. Det gr ikke en dag uten at jeg tenker p hvor takknemlig jeg er for at jeg har ftt mulighet og ikke minst at jeg grep sjansen! Snakker daglig med vennene mine som stadig forteller hvordan ALT er som fr hjemme. Om dere er redd for g glipp av det som skjer hjemme, s br du 1) ikke dra. 2) innse at det er fantastisk smake litt p livet utenfor Norges landegrenser ogs. Jeg har sagt uttallige ganger hvor sugent dette har vrt innimellom, hvor du virkelig ha mttet bite i deg alt som finnes nederst p den sosiale rangstigen. Spise alene i lunsjen, sitte alene i timen, ikke ha noen snu seg til nr det er partner-oppgaver, vre s usikker at man ikke engang trr sprre lreren om g p do, jeg har vrt gjennom alt det der n, og fortsatt kunne jeg ikke vrt mer overbevist om at dette er det beste jeg har gjort noensinne. Jeg orker ikke bruke tid p late som at dette har vrt en reise p frste klasse, for snn er det ikke for noen som gjr det her, s fr de heller blogge det gjennom et filter av rde roser og spebobler, ogs er det deresom m vre smarte nok til skjnne at det er s MYE mer. Har skrevet liknende innlegg titalls ganger n, jeg vet, men den er s ubeskrivelig god den mestringsflelsen, nr du fler deg som verdens strste taper ogs plutselig er du ikke det lenger. Budskapet virker kanskje litt rotete, men moralen er bare hvordan litt slit er verdt det i slutten, du m bare ta sjansen! "I'm not telling you it's going to be easy, I'm telling you it's going to be worth it."

Okei, m alltid ha et snnt innlegg. Da blir det litt mer kvalitet og det fles godt to put myself out there, hvis dere liker det og det kan hjelpe andre. Uansett s har jeg gjort mye morro i det siste, morsomst av alt var Rodeo! Av alt amerikansk jeg har spist,sett og opplevd p disse 5 mnedene, s kan ingenting bli mer amerikansk enn dette! Var liksom ALT du kan tenke deg av amerikansk kultur skvist sammen p en arena. Utrolig gy, og helt annderledes enn forventet! Masse cowboys overalt og alt som hrer med! Kjpte en kjempefin cowboy hatt som jeg ogs skal ta med p country-konserten jeg skal p i februar (WOHOO!!). Det var s ufattelig mye greier rundt denne rodeoen. jeg s for meg et show og that's it jeg, men det tok bare aldri slutt og det var minst fem ulike eventer, bde med cowboys og cowgirls. Morsomst av alt var den klassiske bull riding, hvor de setter seg opp en vill ku inne i en knttliten bs og vips pnes porten og den klikker i vinkel, og cowboyen blir tilsynelatende ristet som et malingsspann p ku-ryggen til du faller av, ogs fr du noen merkelige poeng for mten du re kua p ogs kres en vinner til slutt. Var et bar brukne ribbein og ben utover kvelden, syns ikke synd p de. Uansett, en minnerik og veldig hyggelig dag med utvekslingselevene fra min region. Vi har blitt en innmari god, sammensveiset gjeng n, er s godt ha de rundt seg, noen som er i akkuratt samme situasjon som deg og vet nyaktig hvordan du har det.


mej och Emanuel frn Sverige <3 kjpte meg en LITEN turkey-leg, var jo den klubba, rene drapsvpnet.


En ordentlig hottie, neida.

Thailand, Italia, Tyskland, NORGE, NORGE <3

var ogs et event for barn, denne kidden hadde nettopp fylt SEKS R!!! han kan sikkert ikke lese ordentlig engang, men bull-riding, det kan han drive med. vi lever i en syk verden dere. (han slo seg no innmari ogs s det ut som)







Blir ikke s lenge til nestegang! KLMS




HEI OG HADE

Hei allesammen!

Dette blir et litt snn plapre-innlegg uten noe ml og mening. Prver bare tilfredsstille alle kravstore lesere som alltid maser p hurtigere oppdateringer.

P mandag var det frste dag tilbake p skolebenken, fles ut som en ny frste skoledag sprr du meg. Er allikavel ikke like skummelt som frste skoledag, haha de frste dagene-ukene, de var bare ille. Har fortsatt noen av lrerene fra forrige semester, s det gjr meg veldig mye tryggere. For dere som ikke vet det omrokkeres klassene, klasserommene og lrerene etter frste halvr, da m du p nytt igjen bli kjent med klassen, tar laaaang tid falle til ro, men trives allerede godt i de fleste klassene.

Dagene har rett og slett gtt i ett siden skolen startet igjen p mandag, og jeg starter 7:15 HVER ENESTE DAG, det vil si at jeg m st opp 5:30 hver eneste dag ogs, s er det fotballtrening og lekser og s er du faktisk dvv.

N har jeg vrt her i godt over 100 dager, nesten 5 mnd, og jeg er fortsatt bare halvveis. Vet ikke helt hva jeg tenker om det. P en side er jeg klar for komme hjem, men p den andre siden s vil jeg bare bli her, i den fantastiske familien min, og p skolen min som jeg blitt s utrolig glad i. Det er s mye bra med USA, men ogs mye rart....veldig mye rart.

Vet dere hva, jeg har sittet med dette innlegget i flere timer n, gtt inn og ut, har bare NULL inspirasjon til hva jeg skal skrive om, det er liksom s mye fortelle at jeg ikke vet hvor jeg skal starte. Muligens (uten tvil) det drligste innlegget so far, men jeg er s utbrendt etter denne uken, vet ikke om jeg har helt godt av det, og helt rlig vet jeg ikke hvorfor jeg gjr det heller, er ikke akkuratt snn at jeg s ABSOLUTT trenger den timen med helse, nr det er sagt s er den veldig interessant. og der gir jeg meg for idag dere, kommer sterkere tilbake nr jeg fler for det.

KLM <




LIVSTEGN

Hello! :D

Merker at det gr lengre og lengre mellom hver oppdatering n, snn skal det ikke vre. Vet det er mange som leser denne bloggen, bde kjente og ukjente, s kanskje det skal vre et av nyttrsforsettene mine? Bare snn for glede andre.

I gr var det (som hvertfall ingen har ftt med seg p instagram og facebook) nyttrsaften - WOHO (...) skal ikke bruke langt tid p dette, men jeg syns bare den dagen er s ufattelig nitrist. For det frste er den bare stressende, det er kaldt.....ja, jeg tror egentlig jeg bare stopper der, point taken.

Her i Loveland gikk denne dagen ekstremt rolig for seg, dro over til Allison med Mary og Emily, og videre dro vi p en nyttrsfest i Berthoud. Var mange folk der og god stemning, men for meg var det litt stressende og ukomfortabelt vre der, med folk jeg overhodet ikke kjenner, og mye alkohol. For si det snn s er jeg i deeeeeep trouble om politiet kommer, uansett om jeg drikker eller ikke, s jeg ville egentlig bare hjem s fort vi kom, hehe:) Fikk dessuten litt slengbemerkninger for vre asosial og holde meg til "klikken" min, m bare beklage igjen for at jeg ikke er s innmari lysten p bli satt p et fly hjem til Oslo neste uke + at si snne ting ikke akkuratt fr meg til sprette ut av skallet, snarere tvert imot. Var hyggelige folk der og da, er bare alltid n som M leke helt. Denny kom derfor og hentet med 12 minutter fr 2014 tikket inn, pusset tennene da klokka slo 00.00 :) helt lreit!!

For oppsummere litt hva som skjer fremover n, s har jeg min frste indoor-soccer match n frstkommende lrdag, er VELDIG nervs m jeg rlig innrmme, men nye leggbeskyttere og sko er ihvertfall innkjpt s.....ja, det blir bra:) (fant ikke p noe bedre), skolen starter p mandag, blir godt komme tilbake kjenner jeg, bli kjent med de nye klassene og komme i gang med soccer-sesongen for alvor, tror dette semesteret kommer til bli helt topp og fyke avgrde, m vrkligen bare NYTE det jeg har i mte, skal reise masse og bare leve.

Mine nyttrsforsetter: bli flinkere tel blogge og ikke drikke brus (Megan, du leser dette) :)

KLEM <3


savner dere <3




JUL I AMERIKA

Hei!!

Jula er jo egentlig ikke over, men s fort 25. er oversttt, er jeg igrunn ferdig med alt som har med jul gjre. Nyttrsaften m vre den kjedeligste dagen jeg vet om uansett, s er ikke noe srlig mye mer spennende som skjer her fr skolen starter igjen!

Hadde en utrolig hyggelig og vellykket julaften og 1.juledag, her varierer det fra familie til familie hvorvidt man pner gavene 24. Kveld eller 25. Morgen, heldig for meg s pnet vi de etter middag den 24. Var nesten nyaktig som feiringen jeg er vandt med hjemme, bortsett fra at vi dro i kirken den 25. Istedet for 24. Til og med julemiddagen var som hjemme, s for min del var denne dagen en utrolig hyggelig og fin julaften, med fantastiske mennesker og kjempegod mat- akkuratt snn julaften skal vre.

Den 25. Feiret vi hos broren til Beth som bor i Denver, det huset var bare helt vanvittig..har aldri sett liknende i hele mitt liv. Hadde en kjempehyggelig kveld der ogs, s er mer enn fornyd med jula, i r ogs:)

Fikk konsertbiletter i februar til FLORIDA GEORGIA LINE, ENDELIIIG!!! Vi drar til Kansas City, fikk det av Megan og David, vertsboren og vertsssteren min, s vi skal sammen + andre venner av de, gleder meg ddsmye!!

Beth og jeg lagde sugarcookies og dekorerte dem slik det skal gjres i USA

Fikk denne genseren av beth og denny til jul:), det er favoritten min p Broncos, Eric Decker (er bare fordi han ser bra ut da ofc)




GOD JUL!

Imorgen er det lille julaften, kanskje den hyggeligste dagen i hele jula hjemme, mens her blir den tilbrakt 7 timer i en kjeller p trafikalt grunnkurs..

Merker at det er litt ekstra vanskelig vre borte n, i jula vil du liksom gjre nyaktig det samme du gjr hvert r. Mens i r blir det veldig, veldig annderledes- og det er ikke noe vondt med det, bare littegranne ekstra vanskelig :') prver ikke tenke s mye p det, fokuserer p skaffe meg den forbaska permiten min s jeg kan begynne kjre her!

Hper alle hjemme fr en riktig god jul<3




17 TIPS FOR OVERLEVE UTVEKSLING

Har laget en aldri s liten mini-guide til hvordan du kan overleve ret som utvekslingsstudent. Dette er da selvflgelig sett fra mitt perspektiv og fra mine erfaringer. Har dere videre sprsml s feel free to ask!

1) Vr 100% sikker p at du vil dette: For det frste er ikke dette en avgjrelse som tas i en hndvending. Det er en lang prosess du har foran deg, men om man er helt sikker, som det jeg var, er det ikke noe problem. Dette er ikke noe du "kanskje har tenkt til gjre, fordi det muligens hadde vrt litt gy g p high school"..her er det heller snakk om: "DETTE VIL JEG, KOSTE HVA DET KOSTE VIL!" Er du klar for det? For en ting er ihvertfall sikkert: det kommer til bli vanskelig, kanskje s vanskelig at du fr lyst til gi opp.

2) Luft temaet for foreldre i god tid: Som sagt er ikke denne avgjrelsen tatt i en hndvending, det kan vre et litt skremmende valg ta, men kanskje aller mest for foreldrene dine som skal sende deg av grde p egenhnd i 10 mnd. For noen foreldre er det et enkelt ja, men for de aller fleste vil det nok vre en litt vanskelig tanke vende seg til, s gi det tid, fortell dem ved en anledning at det er noe du kunne nske deg gjre, og spr de hva de tenker om det. Som foreldre har man gjerne en viss oppfatning av hva du er klar for og ikke, og om de synes det er en drlig ide, s er det jo bare opp til deg prve overbevise de om at de tar feil.

3) Les deg opp: ?all erfaring er god erfaring? og det finnes tusenvis av historier der ute om andre som har opplevd det vre p utveksling. Les blogger, vr nysgjerrig, still sprsml, send mailer, oppsk folk du vet om som har gjort det. Hr deres historie. Det er ingen som kan gi dere bedre tips en nettopp disse, ikke vr redd for sprre! Har selv ftt en del meldinger p bde e-mail og facebook og jeg syns det er veldig stas og gy vre til hjelp. Jeg fulgte med p MINST 10 blogger i fjor, og har dratt kjempegod nytte av de ulike erfaringene, du kan jo aldri vite hva du kommer til, men om du vet litt om andre erfaringer, hva som lnner seg og ikke, s kan du nok f det litt lettere innimellom.

4) Hold forventningene realistiske: Ikke vr den som tror du skal leve livet p Miami beach, eller bo i en villa i California. Jeg kan si med 110% sikkerhet at staten du ender opp i ikke vil ha noen som helst innvirkning p ret ditt. ALT koker ned til hva slags familie du kommer til. Ikke tro du kommer til ta skolen med storm og at folk gr mann av huse for bli vennen din. Nope, her er det mye mer slit nr det kommer til sosialisering, og det blir garantert ikke et liv p frste klasse, men heller et liv p frste klasse i form av opplevelser og erfaringer!

5) Kontakt familien frst: Nr du fr tildelt vertsfamilie, ikke vent p at de skal hive seg over tastaturet sende mail frst. Ta heller frste steg selv, fortell de hvor takknemlig du er for at du fr bo hos de og at du gleder deg til komme over, spr, vr nysgjerrig, det setter folk pris p. Vet selv hvor vanskelig det var skrive frste mailen, hva i huleste skal man skrive liksom? Bare begynn i det sm, ogs utvikler det seg nok mer og mer etter hvert.

6) Du er ikke noe bedre bare fordi du er fra Norge: Ikke tro du er noe bedre enn alle andre bare fordi du er fra Norge. Og det er ikke snakk om noe jantelov, for du har all grunn til vre stolt av deg som gjr dette, hva jeg derimot mener si er at du ikke m ha en snn ?jeg er bedre enn deg?-holdning. Det kan vre litt lett f den fordi kontrastene mellom norsk og amerikansk levestandard er s forskjellig. Amerikanere flest har nok et litt vridd bilde av hvordan europeere er (i den grad de har noen formening i det hele tatt), en ting de derimot vet er at det er mye penger her, og de kan virke veldig pengefokuserte mange av de. Da gjelder det og holde lav profil, ikke vifte med pengene dine, det blir fort oppfattet som rude, disrespectful, og i det hele tatt et lite positivt inntrykk.

7) Vr pen om flelsene dine: vre ny p skolen, i et nytt land og i en ny familie kan vre vanskelig nok som det er, jeg har skrevet flere innlegg om hvor utfordrende og kjipt livet p amerikansk high school kan vre til tider. S FOR ALL DEL IKKE VR REDD FOR VISE FLELSENE DINE, ikke vr for god til si; jeg sliter med f venner, snakk med vertsfamilien om det, familien hjemme, andre ut utvekslingsstudenter, ta kontakt med MEG. Det er helt naturlig, og jeg har ikke snakket med noen utvekslingsstudenter som ikke har slitt med det samme p ett eller annet tidspunkt. S vr pen om det og nr skuffende ting skjer, det hjelper s innmari mye fortelle det til noen.

8) Invester tid i vertsfamilien: pne hjemmet sitt for en utenlandsk 17ring for et r viser en enorm gavmildhet. Det finnes ingen bedre vise takknemlighet p enn tilbringe tid med de. Du er ikke her kun for henge med venner, men kanskje aller mest for skape et forhold til en ny familie. Bli med p deres familieaktiviteter, om det er kirke eller hva det mtte vre. Har selv familie som er veldig aktive i kirken, de har aldri ?tvunget? meg med, s jeg blir derfor med uoppfordret innimellom, fordi jeg vet at de setter pris p det. Husk at noen familier kanskje syns det er litt ubehagelig ta deg med p ting som det og derfor kvier seg litt med sprre. Gi det i hvert fall en sjanse og bli med, og er det helt forferdelig (noe det egentlig ikke er noen grunn til) s ta det opp med de, og fortell at det krasjer litt med din personlige tro.




9) Skap bnd med lrerene: Dette er noe jeg har jobbet med her borte og som alltid har vrt viktig for meg hjemme ogs. Det er ikke snakk om noe penbar smisking, men rett og slett bare vise deg fra en positiv og interresert side, husk at du representerer landet ditt og at det er fort gjort gjre seg opp en mening p hvordan den stereotypiske nordmannen opptrer. Har ftt et veldig godt forhold til alle lrerene mine og det gjr at jeg fler meg trygg i timene, jeg kan rekke opp hnda nr jeg vil dele noe og jeg kan sprre om hjelp dersom jeg trenger det.

10) Introduser deg: En annet smart tips er introdusere deg for lrerene (og elevene) s fort du starter, fortell at du er utvekslingsstudent fra Norge, og at det kan vre vanskelig henge med i starten, dette har de som oftest forstelse for, og det kan vre en fordel ved at du for eksempel fr utvidet prvetid eller innleveringsfrist! Det er spass mange elever p en gjennomsnittlig highschool at lrerne ikke har sjans til vite hvem alle er og hvor de kommer fra!

11) Delta i en sport: er det n ting jeg angrer p at jeg ikke gjorde s var det at jeg fikk finger?n ut i det jeg kom frem og melde meg p en hst-sport. Normalt vil skolene vre hensynsfulle ovenfor utvekslingselever og gjre visse unntak selv om du muligens kan vre for sen til try-outs. Har selv startet p soccer n og ser hvor lett det er komme i kontakt med folk via en sport.

12) G ut av komfortsonen: jeg vet hvor idiotisk det hres ut, og hvor lett det er for andre si. Men helt rlig dere, JUST DO IT. Spr om ting du ikke egentlig bryr deg om, start en samtale med han eller hun du er litt redd for. Spr om dere skal finne p noe, spise lunsj sammen- alle de tingene vi nordmenn er elendige p, ting som gjr at vi fler oss ptrengende og klengete, bare gjr det, husk at det er DU som er fremmed og skummel, og kanskje er det nettopp deg folk er redde for ta kontakt med! Det skader absolutt ingen!

13) Tenk at du vokser p alt som skjer: Etter 4 mneder her har jeg lrt s ufattelig mye, og da snakker jeg ikke om skolen, men om meg selv og alt jeg har ftt oppleve, uansett hva det er, s hster du(forhpentligvis) lrdom av det, som vi vil ha bruk for resten av livet!

14) Ikke ta alt s alvorlig: amerikansk kultur, i mitt tilfelle, er veldig mye mer annderledes en det kanskje mange tror. De kan vre korte og frekke i svarene sine, uten at det er noe som helst personlig over det. Du skal selvflgelig ikke finne deg i hva som helst, men ikke vr s oppmerksom p hvordan folk behandler deg til enhver tid, ta det med en klype salt og ikke vr s hrsr og ?easily offended? (en flittig brukt personkarakteristikk her borte som er veldig negativ f slengt etter seg). Om du blir avvist p melding eller fr F p en prve, s hva gjr vell egentlig det? S lenge du prver og gjr ditt beste er det mer enn bra nok!

15) ikke sammenlikn din situasjon med andres: En utrolig idiotisk og destruktiv ting gjre. Hva hjelper det deg? Husk at det er veldig lett rosemale ett opphold via en blogg og utelate alle nedturer. Noen har et veldig behov for vise seg fra en perfekt vinkel til enhver tid, snne mennesker syns jeg det er utrolig umotiverende vre rundt. Alle utvekslings-opphold er unike og det blir ikke bedre enn hva du gjr det til sjl, bare ikke sitt inne p rommet ditt og tenk p hvor mye bedre du kunne ha hatt det. Tull og tys.

16) Vr et lreit menneske: Rett og slett, bare oppfr deg. Du er her for en begrenset periode og du nsker ikke bli husket som den drittsekken fra Norge. Smil, le, vis takknemlighet, vr hjelpsom, gi komplimenter, hva folk liker ved et menneske er ganske universelt

17) sist men ikke minst: NYT ret! 4 mneder har allerede gtt og jeg lurer p hvor de ble av, dette er over fr du vet ord av det! Lev livet, lr, ikke kast det bort p tull, vr deg selv og GRIP SJANSEN OM DU HAR DEN!



GOD JULEKLEM FRA COLORADO!!





KJAPP STEMNINGSRAPPORT

Er verdens lykkeligste jente fortiden, livet bare smiler. Vil aldri forlate dette fantastiske livet.




SPESIELL JULEGAVE

Hei allesammen! Lengesiden dere har hrt fra meg n, men det er s innmari mye som skjer fortiden og jeg er nesten ikke hjemme + at det som skjer ikke ndvendigvis er s viktig for dere vite. Driver skriver dagbok p si, s der blir det meste notert for min egen del:)

Men n kjente jeg det var p tide fortelle dere noe som skjedde idag, og som jeg kan si er det hyggeligste jeg har opplevd og som jeg aldri kommer til glemme :')

I siste time p silver-days har jeg historie (modern America) og vi var omtrent halvveis i en presentasjon om the great depression da en av lrerene kom inn, hun er det vi kaller en hall-monitor som srger for at elevene oppfrer seg, at ingen ukjente gr rundt i skolebygningen under timene og at du har gyldig hall-pass nr du skal p do. Uansett s kommer hun inn i timen og kikker rundt, s sprr hun lreren: "Can I borrow Camilla for a second?", det er alts ikke et godt tegn AT ALL, og dere kan tenke dere alle tankene som fly gjennom hodet, klassen sendte meg DE blikkene, allikavel kunne jeg liksom ikke komme p noe srlig dumt jeg hadde gjort, og ihvertfall ikke s dumt at du faktisk blir hentet ut av timen. Vi gr mot kontoret hennes og jeg skjnner at jeg ikke er i trbbel allikavel. Da vi kom inn p kontoret rotet hun litt i skapet sitt fr hun tok frem en liten julegave. "This is for you Camilla, for always smiling and making my job the world's best, and because you're special to me" , ogs ga hun meg en god klem. Jeg ble bare s overhveldet og rrt at hun hadde gjort dette for meg, oppi pakken l det tre neglelakker :) Jeg har ikke tenkt p annet idag, det gjorde rett og slett hele dagen min - oppholdet mitt. Slike mennesker som henne burde det vrt flere av, virkelig en fantastisk herlig dame som jeg har kommet veldig nr den tiden jeg har vrt her. Dette kommer jeg aldri til glemme, det betydde bare s utrolig mye for meg. <3

Det er ting som dette som gjr hele denne opplevelsen s fantastisk, jeg er s takknemlig og lykkelig for denne avgjrelsen, og for at verdens beste mamma og pappa har gitt meg muligheten til f drmmen min oppfylt. Dette er uten tvil den beste avgjrelsen jeg har gjort noensinne, uansett hva som kommer meg p kjpet av tunge, ensomme tider. Livet smiler fortdiden og jeg er lykkelig for ha enda et halvt r igjen!




AND THERE YOU SAID IT

Noen postet dette p utvekslingsgruppen p facebook, traff meg virkelig rett i hjertet, nesten trer i ynene av hvor mye jeg kjenner meg igjen.

"Exchange is change. Rapid, brutal, beautiful, hurtful, colourful, amazing, unexpected, overwhelming and most of all constant change. Change in lifestyle, country, language, friends, parents, houses, school, simply everything.
Exchange is realizing that everything they told you beforehand is wrong, but also right in a way.
Exchange is going from thinking you know who you are, to having no idea who you are anymore to being someone new. But not entirely new. You are still the person you were before but you jumped into that ice cold lake. You know how it feels like to be on your own. Away from home, with no one you really know. And you find out that you can actually do it.
Exchange is thinking. All the time. About everything. Thinking about those strange costumes, the strange food, the strange language. About why you?re here and not back home. About how it?s going to be like once you come back home. How that girl is going to react when you see her again. About who?s hanging out where this weekend. At first who?s inviting you at all. And in the end where you?re supposed to go, when you?re invited to ten different things. About how everybody at home is doing. About how stupid this whole time-zone thing is. Not only because of home, but also because the tv ads for shows keep confusing you.
Thinking about what?s right and what?s wrong. About how stupid or rude you just were to someone without meaning to be. About the point of all this. About the sense of life. About who you want to be, what you want to do. And about when that English essay is due, even though you?re marks don?t count. About whether you should go home after school, or hang out at someone?s place until midnight. Someone you didn?t even know a few months ago. And about what the hell that guy just said.
Exchange is people. Those incredibly strange people, who look at you like you?re an alien. Those people who are too afraid to talk to you. And those people who actually talk to you. Those people who know your name, even though you have never met them. Those people, who tell you who to stay away from. Those people who talk about you behind your back, those people who make fun of your country. All those people, who aren?t worth your giving a damn. Those people you ignore.
And those people who invite you to their homes. Who keep you sane. Who become your friends.
Exchange is uncomfortable. It?s feeling out of place, like a fifth wheel. It?s talking to people you don?t like. It?s trying to be nice all the time. It?s bugs.. and bears. It?s cold, freezing cold. It?s homesickness, it?s awkward silence and its feeling guilty because you didn?t talk to someone at home. Or feeling guilty because you missed something because you were talking on Skype.
Exchange is great. It?s feeling the connection between you and your host parents grow. It?s knowing in which cupboard the peanut butter is. It?s meeting people from all over the world. It?s having a place to stay in almost every country of the world.
It?s cooking food from your home country and not messing up. It?s seeing beautiful landscapes that you never knew existed.
Exchange is exchange students. The most amazing people in the whole wide world. Those people from everywhere who know exactly how you feel and those people who become your absolute best friends even though you only see most of them 3 or 4 times during your year. The people, who take almost an hour to say their final goodbyes to each other. Those people with the jackets full of pins. All over the world.
Exchange is falling in love with this amazing, wild, beautiful country. And with your home country.
Exchange is frustrating. Things you can?t do, things you don?t understand. Things you say, that mean the exact opposite of what you meant to say. Or even worse?
Exchange is understanding.
Exchange is unbelievable.
Exchange is nothing like you expected it to be, and everything you wanted it to be.
Exchange is the best year of your life so far. Without a doubt. And it?s also the worst. Without a doubt.
Exchange is something you will never forget, something that will always be a part of you. It is something no one back at home will ever truly understand.
Exchange is growing up, realizing that everybody is the same, no matter where they?re from. That there is great people and douche bags everywhere. And that it only depends on you how good or bad your day is going to be. Or the whole year.
And it is realizing that you can be on your own, that you are an independent person. Finally. And it?s trying to explain that to your parents.
Exchange is dancing in the rain for no reason, crying without a reason, laughing at the same time. It?s a turmoil of every emotion possible.
Exchange is everything. And exchange is something you can?t understand unless you?ve been through it !"
Exchange is not a year in your life. It?s a life in one year.

Noen andre som fler nayaktig det samme??




HAPPINESS IS A JOURNEY, NOT A DESTINATION

HEI!

Jeg er s glad for at jeg ENDELIGkan si at jeg har det helt fantstisk her! Har ventet p denne kjensla s innmari lenge n, men brikkene har rett og slett bare falt p plass.

Jeg har ikke ftt meg 10 bestevenner, og jeg er fortsatt ikke i noen gjeng. Men jeg trives bare ypperlig akkuratt der jeg befinner meg n; mange venner i forskjellige gjenger, forskjellige folk jeg kan g til, spise lunch med og vre med. Ogs har jeg n bestevenn her: Allison, + de andre norske jentene som jeg mter i helgene, og Hanne p skolen :D Nr man skal vre her et r har jeg funnet ut at jeg ikke trenger s mange nre venner, kanskje kommer de etterhvert, men jeg har liksom sltt meg til ro med snn situasjonen min er n! :-D

Det er en ufattelig god flelse jeg har inni meg n, den kommer sikkert til komme g resten av oppholdet (og resten av livet), og jeg skal love dere at jeg kommer til holde dere oppdatert p den fronten ogs, for som dere vet s prver jeg gjre alt annet enn rosemale denne opplevelsen, men heller vinkle alle utfordringene og fantastiske oppturene jeg mter p!

Flelsen av at du knytter bnd til lrerene dine, at klassekameratene dine hilser p deg i gangen, at du kan sprre grave om ting du lurer p, uten tenke over hvem som hrer p - en frihet jeg tok totalt for gitt hjemme, og noe som bare falt meg helt naturlig - smting som betyr hele verden for deg nr du skal klare deg p egenhnd. DEN flelsen av at du endelig lykkes etter all "motgangen", den er bare s ubeskrivelig god fle p. S til alle fremtidige utvekslingsstudenter der ute, eller dere som tenker p gjre det samme- det gr ALLTID bedre etterhvert! Bare gi det tid, nesten uansett hva det gjelder, ting gr seg til! :) Jeg har vrt positiv hele veien, men det var stunder da jeg ikke klarte tenke annet enn hvor sosialt "mislykket" jeg mtte vre som ikke klarte f venner like fort som "alle" de andre utvekslingsstudentene. Igjen sier jeg bare; give it some time!!

For hver dag som gr tenker jeg p hvor forferdelig vanskelig det kommer til bli nr jeg skal forlate Loveland. vertsfamilien min som tok meg inn i varmen fra dag 1 og som jeg blir mer og mer glad i for hver dag som gr, at det er mulig klikke s bra med en hel familie er bare for godt til vre sant. Jeg nekter tro at det er mange andre som har en like flott vertsfamilie som meg, uten de rundt meg hadde jeg ikke hatt noe her gjre.

N er det thanksgiving-break dere! Imorgen skal jeg p shopping med venner og p Nuggets-basketballgame, blir helt knall! Skal jobbe med forberedelser til alle finals vi har i desember, og rett og slett bruke ferien p det den er ment for: vre takknemlig og sette pris p det man har - "because when you stop and look around this life is pretty amazing." :)

(om noen har sprsml s er det bare kontakte meg p facebook eller e-mail, det er bare kjempehyggelig, har ftt fler henvendelser allerede s bare fortsett med det!

"Happiness is a journey, not a destination"




PRE-THANKSGIVING

Thanksgiving sesongen (som jeg velger kalle det) er i gang!! Har to skoledager til og s har jeg EN UKE FRI! Skal bli s fantastisk digg :D bare spise masse god mat og KOSE MEG GLUGG IHJL! Track begynner mandagen etter, og da er vi i gang med tre treninger i uken! Tror det blir gy!

Idag var jeg p en thanksgiving-dinner med alle utvekslingsstudentene i distriktet + vertsfamilier. Er blitt s glad i den gjengen, hper virkelig jeg klarer holde kontakt med noen av de etter at vi drar hjem igjen!

N ligger jeg i senga og leser Johnny got his gun av Dalton Trumbo. En anti-war novelle fra 1.VK som vi m lese i engelsken. Utrolig rar oppbygging, men har itj no valg si!

GOD KLEM! :D




TRACK OG TROLIG MIN FRSTE F

HOLA MI AMIGOS!!!

(vedder p at det var incorrect)

UANSETT- kan ikke si hvor deppa jeg er over at tiden gr s fort her borte, fortsatt er jeg ikke halvveis, men allikavel, n er det thanksgiving og s er vi sren meg inne i desember. Kan ikke akkuratt gjre s mye med det heller da. En ting jeg har tenkt ekstra mye p n i det siste siden jeg er midt oppi oppholdet mitt n, s er det hvor stor del av gleden (med alt i livet) som ligger i selve spenningen, ventingen. Husker det som en s innmari fantastisk periode, ukene fr jeg dro. den konstante kriblingen i magen, alle forventningene, forhpningene, alle scenarioer du s for deg. Rett og slett bare flelsen av at livet var helt, hva skal jeg si..fullkomment? perfekt. Ogs kommer det du har ventet s lenge p, du blir overrasket, litt tom og nesten litt skuffet-hva n?

Jeg nsker meg s inderlig mer tid her, mer tid p bli kjent med stedet, menneskene, AMERIKA. Det er nesten som ha hastverk, ikke fr du har sltt deg til ro og for alvor blitt trygg s er det bare noen f mneder til du skal dra igjen. Egentlig er det en ganske befriende flelse ogs, hvis jeg virkelig fkker det til her nede spiller det igrunn ikke s stor rolle, skal hjem om 7 mneder uansett liksom.

Idag var jeg p track mte, mandag etter thanksgivingbreak STARTER JEG P SPRINT, jeg m nesten le litt av meg sjl, hva i huleste heite gjr jeg p sprint-trening. skal ogs prve meg p jumping, jeg som har s sabla god spenst (lol:-P) . Blir bde stevner og lag-tur til....."trommevirvel" IDAHO. av alle stater var det dit vi skulle ja. greit det.

Imorgen skal jeg levere inn en lab-rapport p 10 sider. jeg gjr det nok s bra p skolen (ligger p 5 i nesten alle fag, 6 i gym:PP) men denne lab-rapporten, om noen fruktfluer har jeg rett og slett bare ikke hatt gts til starte p. jeg skjnte virkelig ikke en %&#/%((". Satt hele forsket og bare jatta med gruppen min. Har spurt hl i hue p mrs. Degi og jeg skjnner bare mindre og mindre. Hele greia er bare gresk for meg ass, bare tull. Og i den grad jeg kan kalle dette "svelge en kamel" (pappa) s fr jeg bare gjre det, og ta den stryken p strak arm. KOMMER MED ANDRE ORD IKKE TIL BLI NOEN PROFESSOR I GENETIKK! :D


har besilt en ny bok om lykke.



ny favoritt i knntry lista mi.




LATELY

Har vrt masse med Allison i det siste!

Verdens steste Abby<3

Bilder fra da jeg var p retreat, kjempehyggelig og morsom tur!!!!

Carl i historieklassen min hadde kjpt ny drikkeflaske fylt med red bull, han var slitsom denne timen for si det snn da.

Jula har kommet til Loveland! Vi s bad granpa p kino, veldig morsom:)

Blir oppdatert om de viktige hendelsene p hjemmefronten

Theresa<3 er s glad i hun:)

Noen som husker disse??????



Hei! Jeg er Camilla, 17 r fra Oslo. Skoleret 13/14 reiser jeg til Colorado som utvekslingsstudent! Jeg skal gjre mitt beste for skape en rlig, personlig og inspirerende blogg - om oppturer, nedturer og det som skjer mens jeg er borte!

Noe du lurer p? send meg en mail: allimackl@hotmail.com

Flg meg gjerne ogs p Instagram: camillakje



arkiv


Juli 2014
Mai 2014
April 2014
Mars 2014
Februar 2014
Januar 2014
Desember 2013
November 2013
Oktober 2013
September 2013
August 2013
Juli 2013
Juni 2013
April 2013


kategorier


  • » Blogg
  • » CAMILLA
  • » Forberedelser
  • » USA


  • linker


    Sandra i Kansas
    Mia i Oklahoma
    Helene i California
    Ingvill i Idaho
    Cecilie i Tyrkia
    Katarina i Kansas
    Karianne i Arizona
    Natalie i Idaho
    Ingvild i Wisconsin
    Hanna i Wisconsin
    Pernille i Texas
    Mira i Texas

    design



    Designet er laget av Katrine.

    Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen m avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger p blogg.no og annonser p bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktr for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

    hits