NEST SISTE INNLEGG

Her kommer da NEST siste innlegg på denne bloggen, nesten en måned for sent. Husker selv hvor skuffet jeg ble da de som blogget om utveksling ikke skrev et siste avsluttende innlegg. Skrev et på flyet som jeg poster her, også avslutter jeg med hvordan situasjonen er NÅ, en mnd etter at jeg kom hjem! (kommer litt senere). Unnskyld til alle mine fans (hehe). 

Hei!

 

Til alle trofaste lesere som har fulgt meg gjennom dette året, føler jeg at det er min plikt å avslutte mitt utvekslingsår med et oppsummerende innlegg.

 

Det er vanskelig å skrive dette innlegget uten at det blir banalt, men det får så være.

 

I skrivende stund sitter jeg på flyet på vei til min layover på New Ark airport. Vi gjorde kort prosess på flyplassen, jeg har holdt denne dagen veldig på avstand, og jeg var aldeles ikke klar for noe breakdown på terminalen. Jeg regner med at det melder seg om ikke så altfor lenge.

 

Den 17.August 2013 landet jeg i Denver, Colorado. Uvitende, nervøs og spent på hva de neste 10 mnd hadde i vente for meg. Lite visste jeg at dette kom til å bli de mest utfordrende, spennende, fantastiske og minnerike 10 månedene i mitt liv, og at jeg kom til å dra fra en vertsfamilie jeg ser på som min egen.

 

Jeg vet at de fleste som drar på utveksling sitter igjen med et helt utrolig år, men jeg er allikevel overbevist om at mitt år har vært hakket bedre enn gjennomsnittet. Ikke nødvendigvis fordi jeg har vært på så innmari mange fester eller fått tonnevis med venner, nei, det tok faktisk ganske lang tid for meg å få venner og jeg dro ikke på fester før de to siste månedene. For meg har det handlet om å ?go with the flow?, og hva enn som ligger planlagt for meg. Jeg har brukt mye tid med familien min, og har elsket hvert eneste sekund sammen med de, vi har reist over hele USA, gjort hva familier gjør og jeg har følt meg så trygg, ivaretatt og hjemme. Én ting er hvor spesielt dette har vært for meg, og man glemmer litt rart dette også må være for en vertsfamilie. Jeg blir så rørt når jeg ser tilbake på hvor snille, tolerante, tålmodige, godhjertete, hjelpsomme, og omtenksomme min vertsfamilie har vært, det viser en så stor godhet at man kan lure på om det i det heletatt er normalt.

 

?Don?t cry because it?s over, smile because it happened? det er så innmari sant, men litt vanskelig å akseptere innimellom.

 

 

Året mitt er over, en opplevelse som for alltid vil stå som en milepæl i livet mitt. Jeg er så takknemlig for alt det jeg fått muligheten til å være en del av. Dette har uten tvil vært det aller beste året i mitt liv.







ET SKRITT NÆRMERE..

Og vips så er det 40 dager til jeg lander i Oslo.. tiden etter jul har bare gått få forferdelig fort og det er så mye blandede følelser.

På mandag var det uniform-check-in på fotballen. Sesongen er over, draktene skal inn og det er ikke lenger trening etter skolen. Det var rett og slett veldig mye vanskeligere enn jeg hadde tenkt det skulle bli. Da skjønner man virkelig at det nærmer seg slutten.

Å få spille fotball for MVHS har vært det man på godt amerikansk ville kalt en "blessing". Jeg kan ikke beskrive hvor mye det har betydd for meg, hvor mye det har hjulpet meg og hvor mye glede det har gitt meg. Det er ikke det å spille fotball i seg selv som har vært det viktige her, men det å få være en del av det fellesskapet (ja, jeg vet det er cheezy, men det er fakta). Jeg var så redd for at jeg skulle falle utenfor, bli "hun norske utvekslingsstudenten" hun som bare er der. Slik ble det altså ikke, snarere tvert imot, jeg har blitt en del av "gjengen", en del av de. Dere aner ikke hvor god følelse det har vært, en følelse av skikkelig suksess rett og slett. Jeg har fått bestevenner gjennom fotballen, blitt kjent med jentene jeg til å begynne med var redd for. Og nå er det over, et stort og viktig kapittel dette året. 

Alle vil besøke meg i Norge, spørs om det blir noe av da, hehe. De skal ihvertfall vite at jeg står med åpne armer og tak over hodet dersom de faktisk kommer. Det viktigste er vel at jeg kommer tilbake på besøk, noe som garantert kommer til å skje før eller senere.

Så til alle dere som skal reise på utveksling etter sommeren, det å delta i en skolesport er kanskje den beste avgjørelsen du kommer til å ta. Det gir deg så fantastisk mye glede!!

Blir nesten lit emosjonell her jeg, det er faktisk veldig trist. jaja- er noe som heter "don't cry because it's over, but smile because it happened", veldig sant - får bare ta godt vare på alle minnene fra sesongen. 

Dagen jeg fikk drakten, veldig stas å få spille med varsity!


første lagbilde og første kamp, knuste Estes park 4-1! (var omtrent eneste kampen vi vant også da hehe) fortsatt litt nytt og skummelt for meg, var ikke veldig varm i trøya her.



Første team-dinner, med mine to beste venner; Taylor og Blanca <3


Team-dinner hos Tally <3 Fra venstre: Ashtonn, Kaylinn, Leigh, Kaylinn B, Mya, Mak, Amanda, Vera, Tay, Marinna og Kenzie <3


Første borte-kamp, husker ikke stillingen men kan garantere at vi tapte kampen. lol


Alle vi som var skada, satt på sidelinjen denne kampen. Vrikket ankelen dagen før og den var hovnet opp på størrelse med en baseball.(fo real)


Heia-gjengen; Kaylinn, Tay og meg :) Her koste vi oss med masse tepper og fulgte kampen (som vi tapte) fra sidelinjen!





Gettin' ready for praaaam! Hele laget (almost) dro å fikset neglene sammen, skikkelig tacky acrylic-nails, men det hører jo med på et amerikansk prom! snakker om team-bonding altså!


Kaylinn B og Mya. vi hadde sleepover og kjørte rund i nabolaget og stjal construction-cones (de oransje kjeglene med reflekser) som vi plasserte i innkjørselen til treneren. Mens vi dundret musikk i bilen, viste dem noen norske sanger, som de digget haha( jeg var DJ seff). Hadde det så gøy den helgen!!




Gjør i stand goodie-bags for special olympics! 


Eneste bilder fra special olympics jeg har på pc'n nå. Veldig gøy å få være med på! Et arrangement for utviklingshemmede high school-elever i Colorado. Forskjellige eventer, og medaljer til alle som deltar. 

Bare en brøkdel av fotballsesongen og en promille av disse 9 månedene...så mye jeg har opplevd. 

Vi snakkes!




A REAL AMERICAN PROM!

Heisann!

Regner med at det er fler som er nysgjerrige på hvordan det var å være med på et vaskeekte AMERICAN HIGH SCHOOL PROM!

Hadde jo date og hele pakka, så fikk oppleve alt av det man ser på film, og det inkluderte en hel haug av pinlige og kleine situasjoner. Som da daten kom å hentet meg, alle bildene familiene våres tok, og i det hele tatt, haha. For ikke å glemme det faktum at vi rett og slett ikke var en ekstremt heldig match. skal ikke gå mer inn på det, men det var i aller høyeste grad en minnerik, interresant, og merkelig kveld som jeg aldri kommer til å glemme, og som er er utrolig takknemlig for at jeg fikk delta på!

Var veldig morsomt for selve ballet var dødsbra!, det var liksom akkurat slik som du ser på film, bra musikk (gamle slagere som alle kan), lys, masse folk, og harry-vulgær amerikansk high-school dansing, bedre kjent som grinding. Eneste som var litt "skuffende" var kåringen av prom royalty, på film er det så "big deal", mens her var det ingen som gadd å følge med, pluss at de som vant prom queen and king, var såkalte "band-freaks" så ingen syns det var så stas, haha. 

Er ikke så forferdelig mye mer å fortelle! tok dessverre ikke så mange bilder, de fleste er på kameraet til Taylor, skal se om hun kan sende over litt fler!













FOR DERE SOM IKKE ER PÅ INSTA OF FACE

Prøver å oppdatere med bilder på sosiale medier så ofte jeg kan! Her tar man bilder ALLTID!!! Så for dere som ikke følger meg der - her har dere noen bilder

Taylor og Blanca, mine beste venner her??????

Den poseringen der er obligatorisk hvis man går på highschool, du slipper ikke unna, hehe




TANKER VOL. III

Hei dere!

Vet ikke helt om det er vits å beklage for elendig oppdatering, jeg kommer uansett ikke til å blogge så forferdelig mye mer. 

Jeg er så utrolig lykkelig fortiden, og samtidig litt trist og lei meg. Det som skal skje snart, begynner virkelig å gå opp for meg. Hjemreise nærmer seg. 

Jeg skrev om dette for en liten stund siden, men siden da har enda flere dager gått, og mye skjedd. Det er rart hvor mye som har forandret seg etter julen og spesielt etter at jeg startet på fotball. Vennene mine er ikke lengre bare venner, men ordentlig gode venner, som jeg klarer å være meg selv med å ha det fantastisk fint sammen med. Jeg trives så utrolig godt her, alt er liksom som det skal være. 

Hvorfor må det skje akkurat nå? To måneder før jeg drar hjem igjen. 

Ligger mye våken om natta fortiden, tenker tilbake på de første månedene mine her - tenker tilbake på sommeren, alle forventningene, drømmene. Det var en så utrolig fin tid. Og nå sitter jeg her, på rommet mitt, i mitt 2. hjem, hos den 2. familien min - og det er bare 60 dager til jeg drar fra alt sammen igjen.

Det har vært en gradvis opptur hele veien, og nå føler jeg at jeg har nådd toppen. Endelig. 

Man skal liksom "live in the moment", jeg prøver så godt jeg bare kan, men tiden er snart inne for å pakke kofferten å vende hjemover. Det blir godt å se alle igjen, men jeg dro fra noe jeg visste jeg kom tilbake til. Denne gangen drar jeg fra noe jeg ikke kommer tilbake til. Så det er ikke den skrekk-blandede fryden jeg føler som da jeg dro fra Norge, men heller en avskjed jeg gruer meg til, for jeg vet at uansett om jeg kommer tilbake, så vil det aldri bli det samme som nå. "Are you excited to go home?" spør folk meg. Ja. Men ikke like mye som jeg gruer meg til å forlate USA. Det skal jammenmeg bli tøft. Det er så mye følelser i sving fortiden, men helt andre følelser enn for noen måneder siden da jeg følte meg ensom og skuffet. Det er det som er så rart og fint og samtidig litt frustrerende.

Er i et lite emosjonelt corner her jeg sitter i mørket med akustisk musikk, tanker og et tastatur. Men dere som leser må nesten bare holde ut med de litt mer dype innleggene, kun noen få til nå, før jeg takker for meg:)

Ellers så går livet. Gjør mye gøy fortiden, og har fortsatt mye gøy i vente før jeg drar hjem. Merker at jeg "isolerer" meg mer og mer fra dere hjemme fortiden. Er ikke meningen, men dette er liksom min lille verden, og selvom jeg forteller, så vet dere så lite allikavel. Vil bare nyte det jeg har igjen, ikke stresse for mye med å holde alle hjemme oppdatert. Gjøre mine ting. 

Håper vi snakkes om ikke så alt for lenge :)




CALIFORNIA

Hejja!

I skrivende stund sitter jeg i en nydelig hytte oppe i fjellet et sted (nær Keystone og Vail) dro hjemmefra grytidlig idag og har stått i bakken hele dagen, fantastisk gøy å stå på ski igjen, er jo nesten en skam at jeg ikke har vært mer enn 5 ganger i bakken på 8 mnd, bor jo tross alt i COLORADO!!

Denne uken har det vært såkalt "springbreak" sier seg selv, bare en en ferieuke på våren, ingen spesiell høytid eller anledning så vidt jeg vet:) var der fra mandag-fredag og vi koste oss i forskjellige fornøyelsesparker, bla. Disneyland:) blir andre gangen min i California under dette oppholdet, på den helt andre siden - nemlig Los Angeles, er ganske gøy å ha vært der! Kan hvertfall si at Santa Monica og Venice beach så akkurat ut som det gjør på film! Her har dere noen shots

Helt obligatorisk med sånne ører da

Tegnet denne hehe

Er så innmari lite å blogge om fortiden. Er akkurat 50 dager til modern og fadern kommer og jeg gleder meg så ubeskrivelig mye til å sjå dei!! Har en fin tid i vente nå, men stay tuned, det kommer fler innlegg:)




SOME PICS

Mye skjer, så istedet for å skrive ned alt viser jeg dere litt bilder fra den siste tiden:)

Fotballentar jo veldig mye tid nå, så blir ikke tid til så mye annet! Denne uka har jeg TRE kamper, tror jeg dævver snart, jaja kommer hvertfall i form da ;-))))




MINE TANKER FORTIDEN

Hei alle dere!

 

Da var det på tide med et skikkelig innlegg igjen! Holde dere litt oppdatert på hva som svirrer rundt oppe i topplokket mitt fortiden.

 

Ganske nøyaktig 3 måneder til jeg lander i Oslo igjen. Over et halvt år er gått, -borte fra familie, venner og på sett og vis også deler av livet mitt. Jeg føler på en måte at jeg har så god tid her, det er fortsatt mye jeg skal se å oppleve, men på den andre siden er det ikke til unngå at hjemreise nærmer seg med stormskritt.

 

Følelsesmessig  virker det som jeg har vært innom alle følelser registrert i en menneskekropp.  Og av en eller annen merkelig grunn har hodet mitt funnet ut at savnet etter Norge og alle hjemme skulle bli litt ekstra tungt akkurat nå i slutten. Livet nå er enda bedre enn det noen gang  har vært her borte, så jeg skjønner ikke helt hvorfor det skjer, men jeg tror kanskje det har sammenheng med at jeg mentalt begynner å forberede meg på at det er over ? vennene mine snakker om graduation og college, neste skoleår planlegges, ?tiden begynner å bli knapp med tanke på å forbedre karakterene, for nå er det kun 8 uker igjen på skolen?, fotballsesongen virker som den er over før den i det hele tatt har begynt.  Alle er klare for sommeren, alle er klare til å bli ferdige med dette skoleåret, ta fatt på et nytt et. Alle unntatt meg. Jeg vil så gjerne bli her, jeg føler det er så mye ugjort, så mye mer å lære, utforske og oppleve. Samtidig er jeg klar for å komme hjem også det er bare det faktum at ting går mot slutten her i Colorado som er så tung å ta innover seg.

 

Det er vanskelig å få fram et godt poeng i et innlegg som dette, for det er så innmari mye jeg har lyst til å få ned på papir, jeg vet bare ikke hvor jeg skal starte ? eller hvordan jeg skal sette ord på alt.

 

Jeg prøver bare å nyte de siste månedene mine alt jeg kan! Jeg har fortsatt utrolig mye gøy i vente, og jeg er så takknemlig for alt jeg har fått opplevd, og fortsatt skal oppleve!

 

 

Holder dere oppdatert! J




ENDELIG SVAR

Hei dere!

Har vært total tørketid her  det siste. Beklager det, men livet er rett og slett veldig hektisk nå. Jeg klarte å komme med på varsity soccer laget (yey!) så jeg har trening hver eneste dag, og masse kamper! Er veldig gøy og veldig slitsomt, også er det veldig annderledes fra slik jeg har spilt fotball i Norge. Alt er så seriøst her og alt handler om å vinne, så det er mye taktikk-preik og furting når man ikke vinner. jaja, har kamp imorgen - hadde vært gøy å vinne da, men jeg spiller fotball for å ha det gøy, og ikke nødvendigvis for å gå videre til state. (ikke at vi gjør det uansett da).

Her har dere i alle fall svar på spørsmålsrunden! ble noen spørsmål og håper jeg har svart utfyllende nok, hvis det er noen uklarheter er det bare å spørre mer! 

GOD HELG!

Sånn praktisk, hvordan gjør du det med mobil og abonnement?  Jeg har kontantkort her nede, fungerer helt utmerket! Er ikke veldig teknisk anlagt når det kommer til mobil, abonnement og alt det, men jeg måtte ?låse opp? mobilen min, så den ikke lenger var sperret ? min mobil hadde jeg med fra Norge, men om du uansett skal kjøpe en ny er det nok like greit å kjøpe den her i USA, så sparer man litt penger ogsåJ Tok litt tid akkurat det der, men var veldig enkelt når jeg først fant ut av det! Betaler forresten 60$ i mnd for ubegrenset sms og ringeminutter + VELDIG mye 4G (husker ikke hvor mye), men som jeg aldri klarer å bruke helt opp. Blir altså i underkant av 360kr i mnd, og med kontantkort slipper du å bekymre deg for bindingstid og sjokk-regninger.

Hva savner du mest med Norge og hva savner du minst? Hm, dette spørsmålet tror jeg alle amerikanere har spurt meg om, og jeg kommer liksom aldri opp med noe spesielt jeg savner, men når jeg først tenker meg om så er det jo så mye; sett bort ifra venner og familien min, så tror jeg det jeg savner aller mest er selvstendigheten min ? uavhengigheten. Si hva dere vil om Ruter, men dæven som jeg savner proppfulle busser, forsinkede T-baner, og grinete bussjåfører. Bare det at jeg har friheten til å komme meg dit jeg vil, når jeg vil er virkelig noe vi i Oslo tar for gitt altså. Nå har jeg verdens aller beste vertsforeldre som alltid stiller opp og kjører meg dit jeg skal, men det er fortsatt noe med den friheten offentlig transport gir! Og spess når man ikke kan kjøre bil. Ellers savner jeg dun-dyne (!!) hjemmelaget fiskesuppe, skummetmelk (norsk melk generelt, hakke hatt et eneste glass melk på 7 måneder!) EPLE OLDEN!!! Mammas brød, katten min, Bogstadveien og Majorstua, Joker, å snakke norsk. Hva jeg savner minst (eller hva jeg liker bedre med USA): Norsk skole ? spør du meg er amerikansk skolesystem så uendelig mye mer effektivt, strukturert og lærerikt, karakterer og standpunkt er så mye mer logisk her, og de legger mer opp til at alle kan lykkes, selv om du gjorde det dårlig på en prøve. Du blir mye tettere fulgt opp, og i det hele tatt så kan ikke Fagerborg og Mountain View sammenliknes. Savner heller ikke norsk kjedelig klesstil, den er veldig tasteful og classy, men det er så lite variasjon ? her går folk mye mer med hva de føler seg komfortable i, uavhengig pris og merke.

Er du lykkelig? Ja det vil jeg si at jeg er! For meg er lykke små korte øyeblikk med en intens lykkefølelse, og de har jeg veldig ofte her borte!

Føler du et press på å være lykkelig? Føler absolutt et press på å ha det bra ja. Å være lykkelig vet jeg ikke om jeg føler et direkte press på, men opplever at folk har en slags forventning til at året skal bli en mega-suksess, en dans på roser, og en eneste stor opptur. Et veldig godt tips jeg kan gi dere er derfor å holde jevnlig kontakt med andre utvekslingsstudenter dersom du ikke har noen venner som drar. Disse er de eneste som virkelig forstår hvordan virkeligheten som utvekslingsstudent er, og jeg har snakket mye mer med disse enn vennene mine som fortsatt er i Norge under oppholdet.

Har du drokket under turen? Nei, det er ikke lov.

Hvorfor skal du ta 2.videregående om igjen? Hvis du blar litt nedover på bloggen har jeg svart på dette ;)

Hva spiser du, føler du at du har gått opp vi vekt? Tro det eller ei folkens, men jeg har ikke gått opp i vekt! Er faktisk veldig stolt av meg selv der. Var veldig oppmerksom på at det lett kunne skje, og valgte derfor å gjøre noen små tiltak for å hindre vektøkning. Har hatt som regel å ikke drikke noe brus ? til sammen under hele oppholdet har jeg hatt under 10 brus. Etter nyttår har jeg ikke drukket noe! Jeg prøver å kun spise godteri/is i helgene. Noe man også må vite er at hovedretter i USA tilsvarer det doble (triple) av en hovedrett i Norge, og en forrett i USA tilsvarer en hovedrett i Norge, derfor pleier jeg også å bestille en såkalt ?starter? som hovedrett, fordi det er mer enn nok mat til en hel middag. Andre gode tips for dere som er bekymret for å gå opp i vekt er å velge sunnere alternativer om du har det ? unngå næringsfattige kalorier som hvitt brød, french fries og tortillas laget av hvetemel. Husk at en salat ikke nødvendigvis blir noe sunnere enn en burger dersom den er druknet i dressing. Lag din egen matpakke som du tar med på skolen ? med gresk yoghurt, mini gulerøtter, frukt osv (skolekantinene har som oftest ikke det sunneste utvalget) Bare vend deg til å drikke vann ? husk at jo mindre brus/juice du drikker jo mindre craver du det. Også er det jo viktig å holde seg i aktivitet!! Selv om ikke P.E (gym) er obligatorisk for oss utvekslingselever, er det en veldig bra måte å komme i ukentlig aktivitet på. Jeg valgte P.E begge semestrene + at jeg spiller soccer hver eneste dag nå, så jeg trener ekstremt mye mer enn hva jeg gjorde hjemme. I det hele tatt dere ? det er veldig mye man kan gjøre for å unngå vektøkning, det er veldig mye usunn mat her, men også mye gode, sunne alternativer i butikkene, så om familien din ikke spiser sunt (mine gjør heldigvis det) ser jeg ikke noe i veien for å bruke egne penger på grovbrød og grønnsaker dersom det er viktig for deg. Bruk fantasien og viljestyrken din, så er det ikke noe stort problem skal du se!!

Hvilke fag har du?  Forrige semester hadde jeg: English, Modern America, Team sports (P.E), Geometry, Spanish, Genetics og Psychology ? dette semesteret har jeg: Geomerty, Modern America, Net sports, Sociology, Speech, Creative writing, English og Health.

Hvordan kommer du deg til skolen? Har verdens aller beste vertsmor som er så snill å kjøre meg til skolen hver dag J

Når kommer du hjem? Har hjemreisedato 17.juni ? lader på Gardermoen tidlig den 18.

 

 

 




SPØRSMÅLSRUNDE

Lengesiden sist nå! Er det noe dere lurer på? Spørr meg og jeg skal prøve å svare så ærlig og godt jeg bare kan:)




NEW ORLEANS

Hola!

Igår kom jeg hjem etter tre herlige dager i New Orleans. En utrolig fin by, som er heeelt annderledes fra alle stedene jeg har besøkt så langt!
Louisiana er en av de eldste delstatene i USA, og er kjent for slavekulturen på 1800-tallet (ble avskaffet under the civil war). På lørdag var vi derfor rundt å besøkte plantasjer som tilhørte rike hvite familier, hvor sukker, tobakk og bomull ble produsert og dyrket frem av afrikanske slaver. Veldig spennende å lære om dette, og ikke minst få se hvilke palass disse hvite plantasje-eierne bodde i med deres familier, og hvordan de levde for over 100 år siden.
En annen ting som er vel verdt å nevne med denne turen er fenomenet Mardi Gras. Er ikke helt sikkert på hvor eller hvorfor denne tradisjonen oppstod, men den har blitt feiret her i New Orleans i en årrekke og strekker seg over to uker hver februar/mars. Kort sagt er dette parader nedover en avsperret gate i sentrum og folk går mann av huse for å få med seg dette. Det er store vogner med utkledde menn og damer i som kaster ut små gaver og kjeder og som det er om å gjøre å knabbe til seg. Etter dette (forsåvidt hele døgnet) er det duket for party på Burbon street (New Orleans er en av få byer i USA som tillater deg å drikke alkohol i offentlighet, dvs utenfor resturanter og barer, du kan spasere nedover gata med en øl i hånda og ingen hever så mye som et øyenbryn). Her blir det nesten umulig å beskrive hva som foregår, ord strekker ikke til. Det er altså noe av det mest rølpete og usmakelige jeg noensinne har vært med på. Russetiden blekner totalt. Er så absolutt ikke en picky type når det kommer til sånt, for jeg kan se morroa i det meste, men fysøren - var et av de øyeblikkene i livet hvor du bare mister troen på mennesket, hvor man rett og slett skammer seg over å tilhøre denne arten. Er jo selvfølgelig veldig fascinerende også da, og bortsett fra en nærmest traumatiserende opplevelse er jeg like hel, utrolig nok. Ellers var turen helt fantastisk fin og morsom, absolutt en av de beste helgene så langt, med en helt herlig gjeng!!

Endte opp med trippel så mange perlekjeder som dette, nakken verka

Plantasjen Oak Alley. Er den ikke vakker? Funfact: Beyonces musikkvideo Deja Vu ble spillt inn her!:)

Alle kjøpte like tskjorter!!

Tok ikke så mange bilder dessverre!:( på torsdag drar jeg til Missouri på country-konsert!! Fikk det i julegave av vertssøøsknene mine, så jeg gleder meg helt villt :D
Busygirl!!




NYC!

Hei dere!

Har akkuratt kommet tilbake etter en langhelg i New Jersey/New York City.
Har holdt det hemmelig en stund nå, men i helgen dro jeg altså opp til NYC med vertsfamilien for å overraske bestevennen min fra Norge som var der på ferie. Var helt tilfeldig at jeg skulle dit samtidig, så jeg fant ut at jeg ville overraske henne:) ble et tårevått gjensyn, utrolig hyggelig å få være sammen igjen. Vi fikk også vårt eget hotellrom for natten og koste oss med kinesisk take-away og pratet til langt på natt. Mye å catche opp på når man ikke har sett hverandre på nøyaktig et halvt år.

Bare minutter etter at vi møttes :')

Klein modell på sephora som syntes det var lættis å lage "bunny-ears"...................

Nye nike's :)

En helg jeg aldri kommer til å glemme, verdens beste jente i verdens nest beste by (oslo er #1)




BEING "THAT NEW GIRL"

Hei dere!

Er liksom ikke så forferdelig mye å blogge om fortiden, men det skal bli veldig gøy å dele bildene mine nå som jeg skal så mye ut å reise fremover! 

Ting går bare så utrolig bra her fortiden! har fått veldig mange nye venner i det siste, både gutter og jenter! Vet ikke helt hva det kommer av jeg altså, det er sånn "hey Camilla" overalt nå, veldig gøy. Familien går det kun oppover med (i den grad det er mulig å gå mer oppover enn hva det allerede har gjort, isåfall har vi nådd den toppen forlengst!) Jeg må virkelig ha skutt gullfuglen der. Det er bare absolutt ingenting som krasjer mellom oss, vi er rett og slett perfect match, og jeg er så innmari glad i de <3

Er et tema jeg har tenkt å ta opp med dere. Igjen, dette er kun hvordan jeg opplever dette, og det varierer helt fra person til person, selvom jeg tror akkuratt dette er noe fler vil kjenne seg igjen i: Det glir nok litt innunder temaer jeg har skrevet om tidligere, men synes allikavel det er et viktig tema, som egentlig alle burde være klar over; Dette med å være "hun nye jenta" og alt det måtte innebære (den nye gutten også for den saks skyld)

Idag er det HELT nøyaktig et halvt år siden jeg dro fra Oslo og vendte nesa mot Colorado. Jeg skrev et innlegg om dette med å få seg de virkelig gode vennene her nede, og at det har vært en utfordring, ihvertfall for meg. Men det er altså noe med dette å være "den nye jenta", det er en helt ny rolle jeg har måttet tre inn i. Noen av dere har sikkert opplevd det å måtte bytte skole, eller flytte til en ny by, plutselig har du ikke det trygge nettverket rundt deg lengre, og det føles som om å starte helt om igjen. Jeg har aldri måttet gå igjennom dette, før nå. Jeg er født og oppvokst i Oslo, har flyttet én gang i livet, og da var jeg 4 år, så det tells på en måte ikke helt. Helt fra jeg startet i 1.klasse som 6-åring, og frem til mitt første år på videregående har jeg alltid hatt vennene mine rundt meg - om vi ikke nødvendigvis har gått i samme klasse hele veien, så har jeg bare alltid hatt de rundt meg, alltid hatt den trygge sirkelen min. Å være så heldig som det jeg har vært er det nok ikke så alt for mange som kan skryte på seg. Med andre ord; jeg har aldri vært "hun nye jenta"-før nå. 

Å ha et trygt nettverk rundt meg har gjort meg trygg på meg selv. Man får nesten en boost av det, man føler seg så sterk på en måte. Det har derfor vært den tøffeste delen for meg. For plutselig står man der, bokstavelig talt på bar bakke, uten en eneste venn, og det er først da man skjønner hvor liten og sårbar man blir uten den trygge sirkelen rundt seg. Man blir direkte usikker på seg selv, og jeg skal love dere at denne selvtilliten min og den såkalte "boosten" virkelig har fått smake på en nærmest ikke-eksistens. Jeg har tenkt så mange ganger på hvordan bare EN av vennene mine fra Norge nok hadde endret veldig mye. Man tar denne "grunnmuren" så for gitt, og det er nesten fascinerende å finne ut hva som skjer med en når den plutselig ikke er der lengre. Av og til skulle jeg ønske at de på skolen kunne blitt kjent med den ordentlige Camilla, ikke at jeg er en annen person her, men jeg er nok mye mer tilbakeholden og mindre utadvent enn det jeg skulle ønske jeg var, selvom jeg merker at den dabber mer og mer av for hver dag som går. Det er så mange ganger jeg skulle ønske jeg bare kunne være litt sjef igjen, men på den andre siden så er det en veldig god erfaring å få. nettop dette med å være ny og ikke offisielt en del av de. 

Jeg har trent med fotball-laget i godt over tre måneder nå, og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg klarer å være 100% meg selv der, jeg er blitt tatt inn i varmen, og for alvor blitt en del av laget. Jeg får ofte beskjed om å lede ann oppvarming osv, fordi jeg ikke er redd for å ta ordet. Det er så fantastisk herlig. Den følelsen når du bare vet du er deg selv. I dag kom en ny jente på trening, og det var som å se meg selv de første treningene jeg deltok på. Den "unnskyld-for-at-jeg-er-til"-holdningen, prøver kjempehardt å imponere, bli en del av gjengen. Følte nesten morsinstinktet (i den grad jeg har evnen til å føle det) for denne jenta, og jeg vet nå av erfaring at det man ønsker er å høre "come on! you can do this" "good job!". 

Så av alle tingene man lærer seg av dette tror jeg akkuratt denne må være en av de mest verdifulle. Man trer inn i en ny rolle, og ser ting fra et helt nytt perspektiv. Et perspektiv jeg kanskje aldri hadde fått se dersom jeg ikke hadde dratt, for da hadde jeg fortsatt hengt med den gode, gamle, trygge gjengen min. Og nå vet jeg hvordan det føles ut å komme utenifra. 

Bare en liten tanke som har svirret rundt i hodet mitt og som jeg ville dele med dere!

KLEM!




 




UPDATE

Hallo!

Plutselig varre fredda igjen. 

Idag har det vært en ordentlig fin dag:) ingenting spesielt som skjedde, var bare veldig hyggelig dag på skolen, også har jeg det så innmari bra med jentene på fotball-treningen i tillegg til at selve treningen også gjør meg i godt humør, har aldri helt skjønt hva folk har pratet om når de sier at trening gir deg energi, men det hjelper jammen meg på humør og alt som er, også er det jo selvfølgelig veldig gøy å se forandringer også da:). Try-outs er rett rundt hjørnet og da gleder det å klare 1.laget eller varsity som de kaller det. krøsser fingra.

Dagene går opp og ned absolutt hele tiden, men det er jo sånn uansett hvor man er. Allikavel så ser jeg utrolig frem til dette siste halvåret, tror det blir helt topp, ihvertfall har det vært det så langt. Har savnet litt ekstra hjem i det siste, første gangen jeg har følt på det, men nå er det kun 4 måneder igjen som skal nytes til de grader og ikke kastes bort på tull, kommer til å grine som en unge den dagen jeg drar, så vet ikke helt hva jeg tenker på, men 6 måneder borte fra mamma, pappa og søster er faktisk ikke bare-bare, dere. Da gjelder det å komme seg ut, gjøre ting. Så nå skal jeg masse ut å reise, kan ikke røpe i detalj hvor jeg skal, men jeg gleder meg heeelt vanvittig:D just stay tuned folks!

Hm, ja - det var det for denne gangen, men nå blir de mye bra innlegg til dere når jeg skal ut å reise :) er det noe dere lurer på forresten, så kommenter! jeg svarer! Har fått endel spørsmål om hva jeg mente med å ta året om igjen; Har tenkt mye på dette, men har igrunn vært ganske sikker på at jeg lnsker å gå 2VGS om igjen når jeg kommer hjem. Det er fag jeg ønsker å ta opp, i tillegg til at jeg har gått glipp av mye pensum. Det har absolutt ingenting å gjøre med at dette er noe jeg må. Rett og slett mitt eget valg, for karakterene her borte går veldig bra, jeg føler bare at det er den rette avgjørelsen for meg. Et skoleår flyr avgårde og jeg er mye mer innstilt på å bli ferdig meg videregående når jeg er ferdig, istedet for å måtte ta opp fag etterpå. Er igunn ikke noe skolelei heller, som så mange andre, så jeg er fornøyd med valget mitt!

Spørr hvis det er noe mer, jeg svarer med glede!

GOD KLEM! <3




CU BASKETBALLGAME

Idag var vi på basketkamp på CU i Boulder, (Colorado University) verdens aller, aller beste, hyggeligste gjeng var nok en gang samlet:-) er bare så glad i disse

Verdens fineste gjeng<3 (og CU vant kampen! Wohoo!) Imorgen er det superbowl!! Det blir helt knall, GO BRONCOS!!

Nå skal jeg på kino å se wolf of wall street! Klem




PRØV DETTE!

Hei dere!

Livet går som normalt her i Colorado, ikke de store tingene som skjer, bortsett fra at the Broncos gikk videre til super-bowl finalen som går av stabelen på lørdag, så er det fredelig og rolig her fortiden:) skal mye ut å reise nå fremover, skal fortelle mer om planene senere!

Uansett, så er det mye skole fortiden og jeg jobber hardt, så at the moment hat jeg straight A's og EN D i engelsk for et gruppeprosjekt partneren min glemte å levere i tide, litt surt:(, men i hvertfall så snublet jeg ganske så tilfeldig over en app som kalles "headspace" dette er et 10-dagers meditasjons-kurs, kan du gjerne kalle det. Tar kun 10min hver dag, og det er altså så utrolig deilig og avslappende, og ikke minst rart hvor bra det faktisk fungerer! Jeg pleier å gjøre det når jeg ligger i sengen og skal sove. Det er et lydklipp for hver dag (10 dager) og en mann som gir deg instrukser på hvor du skal legge fokus- det er så deilig å bare glemme alt annet i 10 minutter, og man føler seg veldig avslappet og mindre stresset. Kan jo selvfølgelig variere fra person til person, men jeg anbefaler alle som føler seg stresset til å prøve denne appen, jeg har hatt veldig godt utbytte av den ihvertfall!

Klem




SPEECH

Hei allesammen!

Har lenge tenkt på å fortelle dere litt om skolen, og hvordan den på så mange måter er forskjellig fra skoler i Norge (hvertfall skolen jeg gikk på! :)), uansett så kan jeg gjerne skrive et litt mer utfyllende innlegg om det senere, om det er ønske for det (det) :) 

Timeplanen endres jo helt totalt fra 1.semester til 2. Da er det nye lærere, nye klasser, nye fag og ikke minst nye klasserom (tar virkelig eeevigheter å vende seg til hvor man skal gå) men nok om det! Du får sette opp timeplanen selv, og kan velge mellom en rekke fag i tillegg til at enkelte er obligatoriske for 2 semestre, som matte, fremmedspråk og modern America. Nå som jeg er utvekslingsstudent og mest sannsynlig skal ta året om igjen, kan jeg egentlig ta akkuratt de fagene jeg selv ønsker, men jeg er da av den typen som syns historie og typiske skrive-klasser er morsomme, så timeplanen min består stort sett av de litt mer språklige fagene, hvor du får utviklet språkferdigheter både muntlig og skriftlig. 

Det er allikavel én av klassene mine jeg syns er litt ekstra interressant og spennende, og som jeg råder alle fremtidige utvekslingsstudenter til å ta (helst 2.semester, da du vil være bedre i engelsk) og det er nemelig klassen speech. Kort oppsumert går denne klassen ut på det å lære seg å snakke forran store forsamlinger, øve deg på hvordan du når fram til et publikum, hvordan bruke kroppspråket riktig, tonefall, blikkontakt - alt som gjør deg til en god taler. Dette er en av mange klasser alle må ha for å kunne få sitt diploma for graduation, rett og slett en veldig lærrerik klasse som absolutt alle hadde hatt godt av å ha.

Allerede første dag begynte de å teste oss, og alle som én måtte opp på talerstolen og holde en tale i nøyaktig ett minutt (uten å stoppe), om et random tema læreren ga til oss; "Camilla, come up here and tell us why a smart person doesn't necessary have to be wise" .....eh. Dette var mer en warm-up, og en smakebit på hva vi har i vente, men på mandag derimot, fikk vi vår første ordentlige oppgave, den var nokså enkel og grei: write a speech about yourself, and something that has been a big part of your life. Kjedelig som jeg er, snakket jeg selvfølgelig om Norge, og om hvorfor avgjørelsen jeg tok da jeg valgte å dra på utveksling er og vil alltid være en stor del av livet mitt. Et nokså overflødig tema, men som allikavel ble møtt med stormende applaus. Folk startet i det små; A big part of my life is cheerleading, a big part of my life is breathing (han hadde glemt, så da ble det knakende god improvisasjon) a big part of my life is fishing, ufattelig kjedelig å høre på, men så har hun sikkert et stort behov for å dele historien om da hun vrikket ankelen på cheer-trening. Da det var femtemann i klassen sin tur, tok det hele en brå vending - temaet var hvordan det var å vokse opp i et hjem med to rusmisbrukere som foreldre, forsterhjem og en far som banket opp mor. Var veldig spesielt å høre en jente på min egen alder fortelle om en så grusom barndom, og hun gjorde det på en veldig usentimental måte, bare: my childhood sucked. Men det tok altså ikke slutt der, tror hun på mange måter "åpnet en dør" for mange av de andre elevene, ved å fortelle noe så personlig. Folk kom opp på talerstolen og fortale historier, den ene fælere enn den andre; om depresjon, selvmordsforsøk, selvmordstanker, en lillesøster med kreft, en mor som hadde forlatt henne, en annen hadde funnet sin egen far hengt etter et selvmord, det å vokse opp med mexicanske gangstere og frykte for livet hver eneste dag, en annen hadde vitnet sin egen lærer bli skutt og drept i en skolemassaker, flukten fra Mexico over til USA, en hadde mistet sine to bestevenner i selvmord, den andre kom til å miste moren sin med kreft snart. Det var bare så utrolig mye trist, så mange skjebner. En av jentene knakk helt sammen, og gråt og gråt. Og vi i klassen ble sittende, nesten litt lamslåtte - hva gjør man da? Ble veldig mye gråting etterpå, folk som hadde liknende historier søkte trøst hos andre i klassen, og det ble et eneste stort klemme/gråte-korps ved pulten min, da hun jenta jeg sitter ved siden av var hun som begynte å gråte. Jeg blir jo selvfølgelig litt beklemt jeg da, og vet liksom ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg, er veldig vanskelig å identifisere seg med situasjoner man aldri har vært borti selv. Men uansett, så var det en veldig ny og rar opplevelse - sånt skjer ikke hjemme føler jeg, at man gjør seg såpass sårbar forran en relativt ny klasse, og bare deler det innerste indre. Selvom det var vanskelig for meg å sette meg ordentlig inn i det, så gjorde det allikavel inntrykk på meg, høre om så mange historier, da får man liksom et litt nytt syn på ting, jeg har det virkelig ikke så aller værst.

Ville bare dele dette med dere, en veldig fremmed ting for meg ihvertfall, som aldri har fått såpass mange triste og heavy historier lempet i fanget. Må bearbeide dette litt altså.

klem<3





EN LITEN SANNHET

HALLO ALLESAMMANS!

Det er et tema jeg har tenkt å ta opp en stund nå og som kanskje først og fremst er nyttig for kommende utvekslingsstudenter, og muligens er det andre utvekslingsstudenter som kjenner seg igjen!

Og bare for å gjøre det klart nok en gang, så er dette slik jeg opplever dette oppholdet, og det er ikke gitt at alle har det sånn!

Etter ganske så nøyaktig 5 måneder her borte i USA, har jeg fått en unik mulighet til å ta pulsen på amerikansk familieliv og ungdomskultur (høres ut som jeg skriver ingressen til en artikkel i Aftenposten). Uansett, så er det nok ikke mange andre enn nettopp oss utvekslingsstudenter som virkelig får føle på hvordan det faktisk er å leve et amerikansk familieliv, og ikke minst det å gå på en amerikansk high school. Det har gitt meg et enormt innblikk i hvor store kulturforskjellene kan bli innimellom, og hvor annderledes jeg opplever tenåringer her borte, sammenliknet med dere hjemme i Norge. 

Jeg har ikke lagt skjul på at det har vært en utfordring å få gode venner her borte, venner har jeg massevis av, men de virkelig gode vennene du bare kan lene deg tilbake med, snakke om fremtidsplaner med, le så du gråter med, eller overnatte med uten at det trengs planlegging - de vennene vet jeg fortsatt ikke helt om jeg har fått enda. Jeg blir tagget i bilder på instagram, hvor folk skriver om hvor miserabelt livet kommer til å bli når jeg drar, eller at jeg er #bestfriend #myeverything. Da sitter jeg som oftest igjen som et eneste stort spørsmålstegn for du har jo aldri spurt om vi skal finne på noe, du sier såvidt HEI til meg i gangen, også orker du ikke tanken på at jeg skal dra? Det legges så mange planer hele veien, vi skal gjøre ditt og datt, også er det ofte bare tomme ord. Jeg har bare akseptert at dette på mange måter er en del av den amerikanske kulturen, de er inkluderende og tar deg "inn", men de tar deg allikavel ikke helt inn. Det tok litt tid for meg å bli vandt til denne måten å omgås folk på min egen alder med, men når du først begynner å lære deg kodene, så er det mye lettere å holde et litt mer distansert forhold til vennene dine og derfor ikke bli så skuffet når det viste seg at den filmen dere skulle gå å se egentlig bare var noe som ble sagt i forbifatren. 

For meg består et vennskap av det å gi og ta. Og når man har kommet til det punktet at man kaller en person bestevenn, da ligger det måneder, om ikke år, med minner, opplevelser, og samtaler bak. Ikke at jeg skal belære dere om hvordan man bruker ordet "bestevenn" riktig, men dere skjønner vel tegninga. På den andre siden så prøver jeg heller ikke å si at du ikke kan knytte sterke bånd her borte heller, for det forholdet jeg har fått til vertsfamilien gror sterkere og sterkere for hver eneste dag som går, og jeg syns nesten det er litt rart å tenke på hvor knyttet man kan bli til mennesker på såpass kort tid.

Så er det jo heller ikke til å stikke under en stol at mye av ansvaret hviler på mine skuldre også. Jeg kunne nok også vært enda litt mer frempå og imøtekommende, men så er det igjen dette med hva jeg faktisk ønsker å bruke denne tiden min på. Er det å få flest mulig venner, som det er dritkjedelig å være med? Eller vil jeg ha noen få gode som jeg genuint digger å være med? Personlig foretrekker jeg det siste, for ja, det er mange jenter jeg har vært med, som blir sett på som de kule og populære, men som jeg bare har det så ufattelig lite fett med. Allikavel befinner jeg merkelig nok på et sted hvor jeg trives utrolig godt. Jeg er ikke knyttet til noen gjeng og føler derfor ikke noe ansvar i form av å måtte henge med de samme til enhver tid, samtidig som jeg har mange venner - men, som igjen ikke akkuratt går innunder "bestevenn"-kategorien. Det er kanskje noe av det beste med hele denne opplevelsen, det å kunne innta en helt ny rolle; litt skummelt, utfordrende og spesielt, men mest av alt befriende-rett og slett. 

Så igjen, man lærer å ta ting med en klype salt, innse at det er viktigere ting å gjøre når mann er på utveksling enn å finne sin soulmate. Livet i USA er helt fantastisk så lenge du lærer å spille etter reglene, for en ting er sikkert, du kommer til å få drøssevis med venner, men kanskje ikke noen bestevenn<3

GOD KLEM TEL ALLE<3<3<3













RODEO

Nå er det på tide med et skikkelig innlegg. Er jo rett og slett bare ille at det skal gå så lang tid mellom hver gang. Men dagene går i ett her nede, og plutselig var det over en uke siden sist oppdatering. Har skjedd mye i det siste. Skolen er i gang for alvor, og det er igrunn veldig greit, er så mye tryggere på meg selv, og liker stort sett alle de nye klassene mine også, det er så rart hvordan alt bare går seg sakte men sikkert til, bit for bit. Har noen veldig spennende klasser som jeg kan skrive om senere :)

Ellers tikker og går livet som vanlig her borte i Colorado. Ikke de store tingene som skjer, men når jeg ser tilbake på disse 5 månedene som har føket unna så ser man hvordan det er de små tingene som former opplevelsene og minnene man sitter igjen med. At jeg bare er halvveis er så rart, føler jeg har vært borte en hel evighet allerede. Jeg må bare si igjen, til alle dere hjemme i Norge som starter i 2.vgs til høsten, om du har mulighet til å oppleve et år i utlandet, så for all del gjør det. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på hvor takknemlig jeg er for at jeg har fått mulighet og ikke minst at jeg grep sjansen! Snakker daglig med vennene mine som stadig forteller hvordan ALT er som før hjemme. Om dere er redd for å gå glipp av det som skjer hjemme, så bør du 1) ikke dra. 2) innse at det er fantastisk å smake litt på livet utenfor Norges landegrenser også. Jeg har sagt uttallige ganger hvor sugent dette har vært innimellom, hvor du virkelig ha måttet bite i deg alt som finnes nederst på den sosiale rangstigen. Spise alene i lunsjen, sitte alene i timen, ikke ha noen å snu seg til når det er partner-oppgaver, være så usikker at man ikke engang tørr å spørre læreren om å gå på do, jeg har vært gjennom alt det der nå, og fortsatt kunne jeg ikke vært mer overbevist om at dette er det beste jeg har gjort noensinne. Jeg orker ikke bruke tid på å late som at dette har vært en reise på første klasse, for sånn er det ikke for noen som gjør det her, så får de heller blogge det gjennom et filter av røde roser og såpebobler, også er det dere som må være smarte nok til å skjønne at det er så MYE mer. Har skrevet liknende innlegg titalls ganger nå, jeg vet, men den er så ubeskrivelig god den mestringsfølelsen, når du føler deg som verdens største taper også plutselig er du ikke det lenger. Budskapet virker kanskje litt rotete, men moralen er bare hvordan litt slit er verdt det i slutten, du må bare ta sjansen! "I'm not telling you it's going to be easy, I'm telling you it's going to be worth it."

Okei, må alltid ha et sånnt innlegg. Da blir det litt mer kvalitet og det føles godt to put myself out there, hvis dere liker det og det kan hjelpe andre. Uansett så har jeg gjort mye morro i det siste, morsomst av alt var Rodeo! Av alt amerikansk jeg har spist,sett og opplevd på disse 5 månedene, så kan ingenting bli mer amerikansk enn dette! Var liksom ALT du kan tenke deg av amerikansk kultur skvist sammen på en arena. Utrolig gøy, og helt annderledes enn forventet! Masse cowboys overalt og alt som hører med! Kjøpte en kjempefin cowboy hatt som jeg også skal ta med på country-konserten jeg skal på i februar (WOHOO!!). Det var så ufattelig mye greier rundt denne rodeoen. jeg så for meg et show og that's it jeg, men det tok bare aldri slutt og det var minst fem ulike eventer, både med cowboys og cowgirls. Morsomst av alt var den klassiske bull riding, hvor de setter seg oppå en vill ku inne i en knøttliten bås og vips åpnes porten og den klikker i vinkel, og cowboyen blir tilsynelatende ristet som et malingsspann på ku-ryggen til du faller av, også får du noen merkelige poeng for måten du re kua på også kåres en vinner til slutt. Var et bar brukne ribbein og ben utover kvelden, syns ikke synd på de. Uansett, en minnerik og veldig hyggelig dag med utvekslingselevene fra min region. Vi har blitt en innmari god, sammensveiset gjeng nå, er så godt å ha de rundt seg, noen som er i akkuratt samme situasjon som deg og vet nøyaktig hvordan du har det. 


mej och Emanuel från Sverige <3 kjøpte meg en LITEN turkey-leg, var jo den klubba, rene drapsvåpnet.


En ordentlig hottie, neida.

Thailand, Italia, Tyskland, NORGE, NORGE <3

var også et event for barn, denne kidden hadde nettopp fylt SEKS ÅR!!! han kan sikkert ikke lese ordentlig engang, men bull-riding, det kan han drive med. vi lever i en syk verden dere. (han slo seg no innmari også så det ut som)







Blir ikke så lenge til nestegang! KLÆMS




HEI OG HADE

Hei allesammen!

Dette blir et litt sånn plapre-innlegg uten noe mål og mening. Prøver bare å tilfredsstille alle kravstore lesere som alltid maser på hurtigere oppdateringer.

På mandag var det første dag tilbake på skolebenken, føles ut som en ny første skoledag spørr du meg. Er allikavel ikke like skummelt som første skoledag, haha de første dagene-ukene, de var bare ille. Har fortsatt noen av lærerene fra forrige semester, så det gjør meg veldig mye tryggere. For dere som ikke vet det omrokkeres klassene, klasserommene og lærerene etter første halvår, da må du på nytt igjen bli kjent med klassen, tar laaaang tid å falle til ro, men trives allerede godt i de fleste klassene.

Dagene har rett og slett gått i ett siden skolen startet igjen på mandag, og jeg starter 7:15 HVER ENESTE DAG, det vil si at jeg må stå opp 5:30 hver eneste dag også, så er det fotballtrening og lekser og så er du faktisk dævv. 

Nå har jeg vært her i godt over 100 dager, nesten 5 mnd, og jeg er fortsatt bare halvveis. Vet ikke helt hva jeg tenker om det. På en side er jeg klar for å komme hjem, men på den andre siden så vil jeg bare bli her, i den fantastiske familien min, og på skolen min som jeg blitt så utrolig glad i. Det er så mye bra med USA, men også mye rart....veldig mye rart. 

Vet dere hva, jeg har sittet med dette innlegget i flere timer nå, gått inn og ut, har bare NULL inspirasjon til hva jeg skal skrive om, det er liksom så mye å fortelle at jeg ikke vet hvor jeg skal starte. Muligens (uten tvil) det dårligste innlegget so far, men jeg er så utbrendt etter denne uken, vet ikke om jeg har helt godt av det, og helt ærlig vet jeg ikke hvorfor jeg gjør det heller, er ikke akkuratt sånn at jeg så ABSOLUTT trenger den timen med helse, når det er sagt så er den veldig interessant. og der gir jeg meg for idag dere, kommer sterkere tilbake når jeg føler for det.

KLÆM <




LIVSTEGN

Hello! :D

Merker at det går lengre og lengre mellom hver oppdatering nå, sånn skal det ikke være. Vet det er mange som leser denne bloggen, både kjente og ukjente, så kanskje det skal være et av nyttårsforsettene mine? Bare sånn for å glede andre. 

I går var det (som hvertfall ingen har fått med seg på instagram og facebook) nyttårsaften - WOHO (...) skal ikke bruke langt tid på dette, men jeg syns bare den dagen er så ufattelig nitrist. For det første er den bare stressende, det er kaldt.....ja, jeg tror egentlig jeg bare stopper der, point taken.

Her i Loveland gikk denne dagen ekstremt rolig for seg, dro over til Allison med Mary og Emily, og videre dro vi på en nyttårsfest i Berthoud. Var mange folk der og god stemning, men for meg var det litt stressende og ukomfortabelt å være der, med folk jeg overhodet ikke kjenner, og mye alkohol. For å si det sånn så er jeg i deeeeeep trouble om politiet kommer, uansett om jeg drikker eller ikke, så jeg ville egentlig bare hjem så fort vi kom, hehe:) Fikk dessuten litt slengbemerkninger for å være asosial og holde meg til "klikken" min, må bare beklage igjen for at jeg ikke er så innmari lysten på å bli satt på et fly hjem til Oslo neste uke + at å si sånne ting ikke akkuratt får meg til å sprette ut av skallet, snarere tvert imot. Var hyggelige folk der og da, er bare alltid én som MÅ leke helt. Denny kom derfor og hentet med 12 minutter før 2014 tikket inn, pusset tennene da klokka slo 00.00 :) helt ålreit!!

For å oppsummere litt hva som skjer fremover nå, så har jeg min første indoor-soccer match nå førstkommende lørdag, er VELDIG nervøs må jeg ærlig innrømme, men nye leggbeskyttere og sko er ihvertfall innkjøpt så.....ja, det blir bra:) (fant ikke på noe bedre), skolen starter på mandag, blir godt å komme tilbake kjenner jeg, bli kjent med de nye klassene og komme i gang med soccer-sesongen for alvor, tror dette semesteret kommer til å bli helt topp og fyke avgårde, må värkligen bare NYTE det jeg har i møte, skal reise masse og bare leve. 

Mine nyttårsforsetter: bli flinkere tel å blogge og ikke drikke brus (Megan, du leser dette) :) 

KLEM <3


savner dere <3

 




JUL I AMERIKA

Hei!!

Jula er jo egentlig ikke over, men så fort 25. er overstått, er jeg igrunn ferdig med alt som har med jul å gjøre. Nyttårsaften må være den kjedeligste dagen jeg vet om uansett, så er ikke noe særlig mye mer spennende som skjer her før skolen starter igjen!

Hadde en utrolig hyggelig og vellykket julaften og 1.juledag, her varierer det fra familie til familie hvorvidt man åpner gavene 24. Kveld eller 25. Morgen, heldig for meg så åpnet vi de etter middag den 24. Var nesten nøyaktig som feiringen jeg er vandt med hjemme, bortsett fra at vi dro i kirken den 25. Istedet for 24. Til og med julemiddagen var som hjemme, så for min del var denne dagen en utrolig hyggelig og fin julaften, med fantastiske mennesker og kjempegod mat- akkuratt sånn julaften skal være.

Den 25. Feiret vi hos broren til Beth som bor i Denver, det huset var bare helt vanvittig..har aldri sett liknende i hele mitt liv. Hadde en kjempehyggelig kveld der også, så er mer enn fornøyd med jula, i år også:)

Fikk konsertbiletter i februar til FLORIDA GEORGIA LINE, ENDELIIIG!!! Vi drar til Kansas City, fikk det av Megan og David, vertsboren og vertssøsteren min, så vi skal sammen + andre venner av de, gleder meg døødsmye!!

Beth og jeg lagde sugarcookies og dekorerte dem slik det skal gjøres i USA

Fikk denne genseren av beth og denny til jul:), det er favoritten min på Broncos, Eric Decker (er bare fordi han ser bra ut da ofc)




GOD JUL!

Imorgen er det lille julaften, kanskje den hyggeligste dagen i hele jula hjemme, mens her blir den tilbrakt 7 timer i en kjeller på trafikalt grunnkurs..

Merker at det er litt ekstra vanskelig å være borte nå, i jula vil du liksom gjøre nøyaktig det samme du gjør hvert år. Mens i år blir det veldig, veldig annderledes- og det er ikke noe vondt med det, bare littegranne ekstra vanskelig :') prøver å ikke tenke så mye på det, fokuserer på å skaffe meg den forbaska permiten min så jeg kan begynne å kjøre her!

Håper alle hjemme får en riktig god jul<3




17 TIPS FOR Å OVERLEVE UTVEKSLING

Har laget en aldri så liten mini-guide til hvordan du kan overleve året som utvekslingsstudent. Dette er da selvfølgelig sett fra mitt perspektiv og fra mine erfaringer. Har dere videre spørsmål så feel free to ask! 

1) Vær 100% sikker på at du vil dette: For det første er ikke dette en avgjørelse som tas i en håndvending. Det er en lang prosess du har foran deg, men om man er helt sikker, som det jeg var, er det ikke noe problem. Dette er ikke noe du "kanskje har tenkt til å gjøre, fordi det muligens hadde vært litt gøy å gå på high school"..her er det heller snakk om: "DETTE VIL JEG, KOSTE HVA DET KOSTE VIL!" Er du klar for det? For en ting er ihvertfall sikkert: det kommer til å bli vanskelig, kanskje så vanskelig at du får lyst til å gi opp.

2) Luft temaet for foreldre i god tid: Som sagt er ikke denne avgjørelsen tatt i en håndvending, det kan være et litt skremmende valg å ta, men kanskje aller mest for foreldrene dine som skal sende deg av gårde på egenhånd i 10 mnd. For noen foreldre er det et enkelt ja, men for de aller fleste vil det nok være en litt vanskelig tanke å vende seg til, så gi det tid, fortell dem ved en anledning at det er noe du kunne ønske deg å gjøre, og spør de hva de tenker om det. Som foreldre har man gjerne en viss oppfatning av hva du er klar for og ikke, og om de synes det er en dårlig ide, så er det jo bare opp til deg å prøve å overbevise de om at de tar feil.

3) Les deg opp: ?all erfaring er god erfaring? og det finnes tusenvis av historier der ute om andre som har opplevd det å være på utveksling. Les blogger, vær nysgjerrig, still spørsmål, send mailer, oppsøk folk du vet om som har gjort det. Hør deres historie. Det er ingen som kan gi dere bedre tips en nettopp disse, ikke vær redd for å spørre! Har selv fått en del meldinger på både e-mail og facebook og jeg syns det er veldig stas og gøy å være til hjelp. Jeg fulgte med på MINST 10 blogger i fjor, og har dratt kjempegod nytte av de ulike erfaringene, du kan jo aldri vite hva du kommer til, men om du vet litt om andre erfaringer, hva som lønner seg og ikke, så kan du nok få det litt lettere innimellom.

4) Hold forventningene realistiske: Ikke vær den som tror du skal leve livet på Miami beach, eller bo i en villa i California. Jeg kan si med 110% sikkerhet at staten du ender opp i ikke vil ha noen som helst innvirkning på året ditt. ALT koker ned til hva slags familie du kommer til. Ikke tro du kommer til å ta skolen med storm og at folk går mann av huse for å bli vennen din. Nope, her er det mye mer slit når det kommer til sosialisering, og det blir garantert ikke et liv på første klasse, men heller et liv på første klasse i form av opplevelser og erfaringer!

5) Kontakt familien først: Når du får tildelt vertsfamilie, ikke vent på at de skal hive seg over tastaturet å sende mail først. Ta heller første steg selv, fortell de hvor takknemlig du er for at du får bo hos de og at du gleder deg til å komme over, spør, vær nysgjerrig, det setter folk pris på. Vet selv hvor vanskelig det var å skrive første mailen, hva i huleste skal man skrive liksom? Bare begynn i det små, også utvikler det seg nok mer og mer etter hvert.

6) Du er ikke noe bedre bare fordi du er fra Norge: Ikke tro du er noe bedre enn alle andre bare fordi du er fra Norge. Og det er ikke snakk om noe jantelov, for du har all grunn til å være stolt av deg som gjør dette, hva jeg derimot mener å si er at du ikke må ha en sånn ?jeg er bedre enn deg?-holdning. Det kan være litt lett å få den fordi kontrastene mellom norsk og amerikansk levestandard er så forskjellig. Amerikanere flest har nok et litt vridd bilde av hvordan europeere er (i den grad de har noen formening i det hele tatt), en ting de derimot vet er at det er mye penger her, og de kan virke veldig pengefokuserte mange av de. Da gjelder det og holde lav profil, ikke vifte med pengene dine, det blir fort oppfattet som rude, disrespectful, og i det hele tatt et lite positivt inntrykk.

7) Vær åpen om følelsene dine: Å være ny på skolen, i et nytt land og i en ny familie kan være vanskelig nok som det er, jeg har skrevet flere innlegg om hvor utfordrende og kjipt livet på amerikansk high school kan være til tider. SÅ FOR ALL DEL IKKE VÆR REDD FOR Å VISE FØLELSENE DINE, ikke vær for god til å si; jeg sliter med å få venner, snakk med vertsfamilien om det, familien hjemme, andre ut utvekslingsstudenter, ta kontakt med MEG. Det er helt naturlig, og jeg har ikke snakket med noen utvekslingsstudenter som ikke har slitt med det samme på ett eller annet tidspunkt. Så vær åpen om det og når skuffende ting skjer, det hjelper så innmari mye å fortelle det til noen.

8) Invester tid i vertsfamilien:  Å åpne hjemmet sitt for en utenlandsk 17åring for et år viser en enorm gavmildhet. Det finnes ingen bedre å vise takknemlighet på enn å tilbringe tid med de. Du er ikke her kun for å henge med venner, men kanskje aller mest for å skape et forhold til en ny familie. Bli med på deres familieaktiviteter, om det er kirke eller hva det måtte være. Har selv familie som er veldig aktive i kirken, de har aldri ?tvunget? meg med, så jeg blir derfor med uoppfordret innimellom, fordi jeg vet at de setter pris på det. Husk at noen familier kanskje syns det er litt ubehagelig å ta deg med på ting som det og derfor kvier seg litt med å spørre. Gi det i hvert fall en sjanse og bli med, og er det helt forferdelig (noe det egentlig ikke er noen grunn til) så ta det opp med de, og fortell at det krasjer litt med din personlige tro.




9) Skap bånd med lærerene: Dette er noe jeg har jobbet med her borte og som alltid har vært viktig for meg hjemme også. Det er ikke snakk om noe åpenbar smisking, men rett og slett bare å vise deg fra en positiv og interresert side, husk at du representerer landet ditt og at det er fort gjort å gjøre seg opp en mening på hvordan den stereotypiske nordmannen opptrer. Har fått et veldig godt forhold til alle lærerene mine og det gjør at jeg føler meg trygg i timene, jeg kan rekke opp hånda når jeg vil dele noe og jeg kan spørre om hjelp dersom jeg trenger det.

10) Introduser deg: En annet smart tips er å introdusere deg for lærerene (og elevene) så fort du starter, fortell at du er utvekslingsstudent fra Norge, og at det kan være vanskelig å henge med i starten, dette har de som oftest forståelse for, og det kan være en fordel ved at du for eksempel får utvidet prøvetid eller innleveringsfrist! Det er såpass mange elever på en gjennomsnittlig highschool at lærerne ikke har sjans til å vite hvem alle er og hvor de kommer fra!

11) Delta i en sport: er det én ting jeg angrer på at jeg ikke gjorde så var det at jeg fikk finger?n ut i det jeg kom frem og melde meg på en høst-sport. Normalt vil skolene være hensynsfulle ovenfor utvekslingselever og gjøre visse unntak selv om du muligens kan være for sen til try-outs. Har selv startet på soccer nå og ser hvor lett det er å komme i kontakt med folk via en sport.

12) Gå ut av komfortsonen: jeg vet hvor idiotisk det høres ut, og hvor lett det er for andre å si. Men helt ærlig dere, JUST DO IT. Spør om ting du ikke egentlig bryr deg om, start en samtale med han eller hun du er litt redd for. Spør om dere skal finne på noe, spise lunsj sammen- alle de tingene vi nordmenn er elendige på, ting som gjør at vi føler oss påtrengende og klengete, bare gjør det, husk at det er DU som er fremmed og skummel, og kanskje er det nettopp deg folk er redde for  ta kontakt med! Det skader absolutt ingen!

13) Tenk at du vokser på alt som skjer: Etter 4 måneder her har jeg lært så ufattelig mye, og da snakker jeg ikke om skolen, men om meg selv og alt jeg har fått oppleve, uansett hva det er, så høster du(forhåpentligvis) lærdom av det, som vi vil ha bruk for resten av livet!

14) Ikke ta alt så alvorlig: amerikansk kultur, i mitt tilfelle, er veldig mye mer annderledes en det kanskje mange tror. De kan være korte og frekke i svarene sine, uten at det er noe som helst personlig over det. Du skal selvfølgelig ikke finne deg i hva som helst, men ikke vær så oppmerksom på hvordan folk behandler deg til enhver tid,  ta det med en klype salt og ikke vær så hårsår og ?easily offended? (en flittig brukt personkarakteristikk her borte som er veldig negativ å få slengt etter seg). Om du blir avvist på melding eller får F på en prøve, så hva gjør vell egentlig det?  Så lenge du prøver og gjør ditt beste er det mer enn bra nok!

15) ikke sammenlikn din situasjon med andres: En utrolig idiotisk og destruktiv ting å gjøre. Hva hjelper det deg? Husk at det er veldig lett å rosemale ett opphold via en blogg og utelate alle nedturer. Noen har et veldig behov for å vise seg fra en perfekt vinkel til enhver tid, sånne mennesker syns jeg det er utrolig umotiverende å være rundt. Alle utvekslings-opphold er unike og det blir ikke bedre enn hva du gjør det til sjæl, bare ikke sitt inne på rommet ditt og tenk på hvor mye bedre du kunne ha hatt det. Tull og tøys.

16) Vær et ålreit menneske: Rett og slett, bare oppfør deg. Du er her for en begrenset periode og du ønsker ikke å bli husket som den drittsekken fra Norge. Smil, le, vis takknemlighet, vær hjelpsom, gi komplimenter, hva folk liker ved et menneske er ganske universelt

17) sist men ikke minst: NYT året! 4 måneder har allerede gått og jeg lurer på hvor de ble av, dette er over før du vet ord av det! Lev livet, lær, ikke kast det bort på tull, vær deg selv og GRIP SJANSEN OM DU HAR DEN! 



GOD JULEKLEM FRA COLORADO!!


 

 

 

 




KJAPP STEMNINGSRAPPORT

Er verdens lykkeligste jente fortiden, livet bare smiler. Vil aldri forlate dette fantastiske livet.




SPESIELL JULEGAVE

Hei allesammen! Lengesiden dere har hørt fra meg nå, men det er så innmari mye som skjer fortiden og jeg er nesten ikke hjemme + at det som skjer ikke nødvendigvis er så viktig for dere å vite. Driver å skriver dagbok på si, så der blir det meste notert for min egen del:)

Men nå kjente jeg det var på tide å fortelle dere noe som skjedde idag, og som jeg kan si er det hyggeligste jeg har opplevd og som jeg aldri kommer til å glemme :')

I siste time på silver-days har jeg historie (modern America) og vi var omtrent halvveis i en presentasjon om the great depression da en av lærerene kom inn, hun er det vi kaller en hall-monitor som sørger for at elevene oppfører seg, at ingen ukjente går rundt i skolebygningen under timene og at du har gyldig hall-pass når du skal på do. Uansett så kommer hun inn i timen og kikker rundt, så spørr hun læreren: "Can I borrow Camilla for a second?", det er altså ikke et godt tegn AT ALL, og dere kan tenke dere alle tankene som fløy gjennom hodet, klassen sendte meg DE blikkene, allikavel kunne jeg liksom ikke komme på noe særlig dumt jeg hadde gjort, og ihvertfall ikke så dumt at du faktisk blir hentet ut av timen. Vi går mot kontoret hennes og jeg skjønner at jeg ikke er i trøbbel allikavel. Da vi kom inn på kontoret rotet hun litt i skapet sitt før hun tok frem en liten julegave. "This is for you Camilla, for always smiling and making my job the world's best, and because you're special to me" , også ga hun meg en god klem. Jeg ble bare så overhveldet og rørt at hun hadde gjort dette for meg, oppi pakken lå det tre neglelakker :) Jeg har ikke tenkt på annet idag, det gjorde rett og slett hele dagen min - oppholdet mitt. Slike mennesker som henne burde det vært flere av, virkelig en fantastisk herlig dame som jeg har kommet veldig nær den tiden jeg har vært her. Dette kommer jeg aldri til å glemme, det betydde bare så utrolig mye for meg. <3

Det er ting som dette som gjør hele denne opplevelsen så fantastisk, jeg er så takknemlig og lykkelig for denne avgjørelsen, og for at verdens beste mamma og pappa har gitt meg muligheten til å få drømmen min oppfylt. Dette er uten tvil den beste avgjørelsen jeg har gjort noensinne, uansett hva som kommer meg på kjøpet av tunge, ensomme tider. Livet smiler fortdiden og jeg er lykkelig for å ha enda et halvt år igjen! 




AND THERE YOU SAID IT

Noen postet dette på utvekslingsgruppen på facebook, traff meg virkelig rett i hjertet, nesten tårer i øynene av hvor mye jeg kjenner meg igjen.

 

"Exchange is change. Rapid, brutal, beautiful, hurtful, colourful, amazing, unexpected, overwhelming and most of all constant change. Change in lifestyle, country, language, friends, parents, houses, school, simply everything.
Exchange is realizing that everything they told you beforehand is wrong, but also right in a way.
Exchange is going from thinking you know who you are, to having no idea who you are anymore to being someone new. But not entirely new. You are still the person you were before but you jumped into that ice cold lake. You know how it feels like to be on your own. Away from home, with no one you really know. And you find out that you can actually do it.
Exchange is thinking. All the time. About everything. Thinking about those strange costumes, the strange food, the strange language. About why you?re here and not back home. About how it?s going to be like once you come back home. How that girl is going to react when you see her again. About who?s hanging out where this weekend. At first who?s inviting you at all. And in the end where you?re supposed to go, when you?re invited to ten different things. About how everybody at home is doing. About how stupid this whole time-zone thing is. Not only because of home, but also because the tv ads for shows keep confusing you.
Thinking about what?s right and what?s wrong. About how stupid or rude you just were to someone without meaning to be. About the point of all this. About the sense of life. About who you want to be, what you want to do. And about when that English essay is due, even though you?re marks don?t count. About whether you should go home after school, or hang out at someone?s place until midnight. Someone you didn?t even know a few months ago. And about what the hell that guy just said.
Exchange is people. Those incredibly strange people, who look at you like you?re an alien. Those people who are too afraid to talk to you. And those people who actually talk to you. Those people who know your name, even though you have never met them. Those people, who tell you who to stay away from. Those people who talk about you behind your back, those people who make fun of your country. All those people, who aren?t worth your giving a damn. Those people you ignore.
And those people who invite you to their homes. Who keep you sane. Who become your friends.
Exchange is uncomfortable. It?s feeling out of place, like a fifth wheel. It?s talking to people you don?t like. It?s trying to be nice all the time. It?s bugs.. and bears. It?s cold, freezing cold. It?s homesickness, it?s awkward silence and its feeling guilty because you didn?t talk to someone at home. Or feeling guilty because you missed something because you were talking on Skype.
Exchange is great. It?s feeling the connection between you and your host parents grow. It?s knowing in which cupboard the peanut butter is. It?s meeting people from all over the world. It?s having a place to stay in almost every country of the world.
It?s cooking food from your home country and not messing up. It?s seeing beautiful landscapes that you never knew existed.
Exchange is exchange students. The most amazing people in the whole wide world. Those people from everywhere who know exactly how you feel and those people who become your absolute best friends even though you only see most of them 3 or 4 times during your year. The people, who take almost an hour to say their final goodbyes to each other. Those people with the jackets full of pins. All over the world.
Exchange is falling in love with this amazing, wild, beautiful country. And with your home country.
Exchange is frustrating. Things you can?t do, things you don?t understand. Things you say, that mean the exact opposite of what you meant to say. Or even worse?
Exchange is understanding.
Exchange is unbelievable.
Exchange is nothing like you expected it to be, and everything you wanted it to be.
Exchange is the best year of your life so far. Without a doubt. And it?s also the worst. Without a doubt.
Exchange is something you will never forget, something that will always be a part of you. It is something no one back at home will ever truly understand.
Exchange is growing up, realizing that everybody is the same, no matter where they?re from. That there is great people and douche bags everywhere. And that it only depends on you how good or bad your day is going to be. Or the whole year.
And it is realizing that you can be on your own, that you are an independent person. Finally. And it?s trying to explain that to your parents.
Exchange is dancing in the rain for no reason, crying without a reason, laughing at the same time. It?s a turmoil of every emotion possible.
Exchange is everything. And exchange is something you can?t understand unless you?ve been through it !"
Exchange is not a year in your life. It?s a life in one year.

 

Noen andre som føler nayaktig det samme??




HAPPINESS IS A JOURNEY, NOT A DESTINATION

HEI!

Jeg er så glad for at jeg ENDELIG kan si at jeg har det helt fantstisk her! Har ventet på denne kjensla så innmari lenge nå, men brikkene har rett og slett bare falt på plass. 

Jeg har ikke fått meg 10 bestevenner, og jeg er fortsatt ikke i noen gjeng. Men jeg trives bare ypperlig akkuratt der jeg befinner meg nå; mange venner i forskjellige gjenger, forskjellige folk jeg kan gå til, spise lunch med og være med. Også har jeg én bestevenn her: Allison, + de andre norske jentene som jeg møter i helgene, og Hanne på skolen :D Når man skal være her et år har jeg funnet ut at jeg ikke trenger så mange nære venner, kanskje kommer de etterhvert, men jeg har liksom slått meg til ro med sånn situasjonen min er nå! :-D

Det er en ufattelig god følelse jeg har inni meg nå, den kommer sikkert til å komme å gå resten av oppholdet (og resten av livet), og jeg skal love dere at jeg kommer til å holde dere oppdatert på den fronten også, for som dere vet så prøver jeg å gjøre alt annet enn å rosemale denne opplevelsen, men heller å vinkle alle utfordringene og fantastiske oppturene jeg møter på! 

Følelsen av at du knytter bånd til lærerene dine, at klassekameratene dine hilser på deg i gangen, at du kan spørre å grave om ting du lurer på, uten å tenke over hvem som hører på - en frihet jeg tok totalt for gitt hjemme, og noe som bare falt meg helt naturlig - småting som betyr hele verden for deg når du skal klare deg på egenhånd. DEN følelsen av at du endelig lykkes etter all "motgangen", den er bare så ubeskrivelig god å føle på. Så til alle fremtidige utvekslingsstudenter der ute, eller dere som tenker på å gjøre det samme- det går ALLTID bedre etterhvert! Bare gi det tid, nesten uansett hva det gjelder, ting går seg til! :) Jeg har vært positiv hele veien, men det var stunder da jeg ikke klarte å tenke annet enn hvor sosialt "mislykket" jeg måtte være som ikke klarte å få venner like fort som "alle" de andre utvekslingsstudentene. Igjen sier jeg bare; give it some time!!

For hver dag som går tenker jeg på hvor forferdelig vanskelig det kommer til å bli når jeg skal forlate Loveland. vertsfamilien min som tok meg inn i varmen fra dag 1 og som jeg blir mer og mer glad i for hver dag som går, at det er mulig å klikke bra med en hel familie er bare for godt til å være sant. Jeg nekter å tro at det er mange andre som har en like flott vertsfamilie som meg, uten de rundt meg hadde jeg ikke hatt noe her å gjøre. 

Nå er det thanksgiving-break dere! Imorgen skal jeg på shopping med venner og på Nuggets-basketballgame, blir helt knall! Skal jobbe med forberedelser til alle finals vi har i desember, og rett og slett bruke ferien på det den er ment for: være takknemlig og sette pris på det man har - "because when you stop and look around this life is pretty amazing." :)

(om noen har spørsmål så er det bare å kontakte meg på facebook eller e-mail, det er bare kjempehyggelig, har fått fler henvendelser allerede så bare fortsett med det!

 

"Happiness is a journey, not a destination"




PRE-THANKSGIVING

Thanksgiving sesongen (som jeg velger å kalle det) er i gang!! Har to skoledager til og så har jeg EN UKE FRI! Skal bli så fantastisk digg :D bare spise masse god mat og KOSE MEG GLUGG IHJÆL! Track begynner mandagen etter, og da er vi i gang med tre treninger i uken! Tror det blir gøy!

Idag var jeg på en thanksgiving-dinner med alle utvekslingsstudentene i distriktet + vertsfamilier. Er blitt så glad i den gjengen, håper virkelig jeg klarer å holde kontakt med noen av de etter at vi drar hjem igjen!

Nå ligger jeg i senga og leser Johnny got his gun av Dalton Trumbo. En anti-war novelle fra 1.VK som vi må lese i engelsken. Utrolig rar oppbygging, men æ har itj no valg si!

GOD KLEM! :D




TRACK OG TROLIG MIN FØRSTE F

HOLA MI AMIGOS!!!

(vedder på at det var incorrect)

UANSETT- kan ikke si hvor deppa jeg er over at tiden går så fort her borte, fortsatt er jeg ikke halvveis, men allikavel, nå er det thanksgiving og så er vi søren meg inne i desember. Kan ikke akkuratt gjøre så mye med det heller da. En ting jeg har tenkt ekstra mye på nå i det siste siden jeg er midt oppi oppholdet mitt nå, så er det hvor stor del av gleden (med alt i livet) som ligger i selve spenningen, ventingen. Husker det som en så innmari fantastisk periode, ukene før jeg dro. den konstante kriblingen i magen, alle forventningene, forhåpningene, alle scenarioer du så for deg. Rett og slett bare følelsen av at livet var helt, hva skal jeg si..fullkomment? perfekt. Også kommer det du har ventet så lenge på, du blir overrasket, litt tom og nesten litt skuffet-hva nå? 

Jeg ønsker meg så inderlig mer tid her, mer tid på å bli kjent med stedet, menneskene, AMERIKA. Det er nesten som å ha hastverk, ikke før du har slått deg til ro og for alvor blitt trygg så er det bare noen få måneder til du skal dra igjen. Egentlig er det en ganske befriende følelse også, hvis jeg virkelig føkker det til her nede spiller det igrunn ikke så stor rolle, skal hjem om 7 måneder uansett liksom. 

Idag var jeg på track møte, mandag etter thanksgivingbreak STARTER JEG PÅ SPRINT, jeg må nesten le litt av meg sjæl, hva i huleste heite gjør jeg på sprint-trening. skal også prøve meg på jumping, jeg som har så sabla god spenst (lol:-P) . Blir både stevner og lag-tur til....."trommevirvel" IDAHO. av alle stater var det dit vi skulle ja. greit det. 

Imorgen skal jeg levere inn en lab-rapport på 10 sider. jeg gjør det nok så bra på skolen (ligger på 5 i nesten alle fag, 6 i gym:PP) men denne lab-rapporten, om noen fruktfluer har jeg rett og slett bare ikke hatt gøts til å starte på. jeg skjønte virkelig ikke en %&#/%((". Satt hele forsøket og bare jatta med gruppen min. Har spurt høl i hue på mrs. Degi og jeg skjønner bare mindre og mindre. Hele greia er bare gresk for meg ass, bare tull. Og i den grad jeg kan kalle dette å "svelge en kamel" (pappa) så får jeg bare gjøre det, og ta den stryken på strak arm. KOMMER MED ANDRE ORD IKKE TIL Å BLI NOEN PROFESSOR I GENETIKK! :D 


har besilt en ny bok om lykke.                                                                                                                                                                  



ny favoritt i kønntry lista mi.




LATELY

Har vært masse med Allison i det siste!

Verdens søteste Abby<3

Bilder fra da jeg var på retreat, kjempehyggelig og morsom tur!!!!

Carl i historieklassen min hadde kjøpt ny drikkeflaske fylt med red bull, han var slitsom denne timen for å si det sånn da.

Jula har kommet til Loveland! Vi så bad granpa på kino, veldig morsom:)

Blir oppdatert om de viktige hendelsene på hjemmefronten

Theresa<3 er så glad i hun:)

Noen som husker disse??????



Hei! Jeg er Camilla, 17 år fra Oslo. Skoleåret 13/14 reiser jeg til Colorado som utvekslingsstudent! Jeg skal gjøre mitt beste for å skape en ærlig, personlig og inspirerende blogg - om oppturer, nedturer og det som skjer mens jeg er borte!

Noe du lurer på? send meg en mail: allimackl@hotmail.com

Følg meg gjerne også på Instagram: camillakje



arkiv


Juli 2014
Mai 2014
April 2014
Mars 2014
Februar 2014
Januar 2014
Desember 2013
November 2013
Oktober 2013
September 2013
August 2013
Juli 2013
Juni 2013
April 2013


kategorier


  • » Blogg
  • » CAMILLA
  • » Forberedelser
  • » USA


  • linker


    Sandra i Kansas
    Mia i Oklahoma
    Helene i California
    Ingvill i Idaho
    Cecilie i Tyrkia
    Katarina i Kansas
    Karianne i Arizona
    Natalie i Idaho
    Ingvild i Wisconsin
    Hanna i Wisconsin
    Pernille i Texas
    Mira i Texas

    design



    Designet er laget av Katrine.

    Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

    hits